Statkraft skal øke innovasjonstakten med ambisiøs skysatsning

MOT SKYEN. Sopra Steria, her ved Sebastian Lystad (t.v.) og Marie Bentzen, skal hjelpe Vincent Christiansen og Statkraft med å flytte all IT fra bakke til sky. Foto: Sopra Steria

I disse dager flytter Statkraft hele sin IT-infrastruktur fra bakke til sky. Prosjektet blir blant de største som er gjennomført i Norge de siste årene.

– Fra et teknisk ståsted forventer jeg umiddelbare gevinster, fastslår Vincent Christiansen, Statkrafts Head of Cloud Infrastructure, om den nært forestående migreringen.

Datasentrene i Norge og Sør-Amerika skal flyttes over i skyplattformen Microsoft Azure. Dette omhandler mer enn 1000 servere og vil gjøres med hjelp fra Sopra Steria.

– Verden trenger ren energi, og vi har sterke globale vekstambisjoner i årene som kommer. IT spiller en stor rolle i denne veksten, og fremover gir det mye mer mening å være i sky enn på bakken, sier Christiansen.

Høyteknologisk og global

Statkraft har kommet et langt stykke siden den spede begynnelsen i 1895, da den norske stat kjøpte et kraftanlegg i Otra-vassdraget på Sørlandet. I dag er selskapet Europas største produsent av fornybar energi. Med 5700 medarbeidere i 21 land, produserer Statkraft blant annet vannkraft, vindkraft, fjernvarme og solkraft, i tillegg til å være en internasjonal energihandelsaktør.

– Enkelte tenker nok på oss som et litt tregt, statseid kraftselskap som gjør de samme tingene år ut og år inn. Sannheten er at vi er en høyteknologisk og global arbeidsplass med sterke og offensive fagmiljøer. Gjennom flere år har vi demonstrert vilje og evne til å prøve ut og adaptere ny teknologi og nye måter å jobbe på, sier Christiansen.

Denne viljen til eksperimentering gjorde at Statkraft allerede i 2015 begynte å jobbe med skyteknologi generelt og Azure spesielt.

– Først trodde vi at vi lå litt bakpå i utviklingen, men etter hvert som vi fordypet oss i skyteknologi forstod vi at vi faktisk var tidlig ute. Siden den gang har vi arbeidet mye med skyen, og vi har oppnådd en modning som organisasjon. Derfor føler vi oss nå klare til å ta det store spranget og flytte alt ut i Azure, sier Christiansen

Blir mer effektive og innovative

Christiansen er sikker på at overgangen til sky vil lønne seg for Statkraft.

– Prosjektgrunnlaget er positivt og tilsier at investeringen vil betale seg tilbake i løpet av få år. Vi blir en enda mer effektiv og datadrevet organisasjon, og vi får tilgang til ny teknologi som vil hjelpe oss med å øke innovasjonstakten. I tillegg vil vi nyte godt av at plattformene standardiseres og av at løsningene enkelt lar seg skalere opp og ned etter behov, sier Christiansen.

MOT SKYEN. Sopra Steria, her ved Sebastian Lystad (t.v.) og Marie Bentzen, skal hjelpe Vincent Christiansen og Statkraft med å flytte all IT fra bakke til sky. Foto: Sopra Steria

Komplekst og banebrytende prosjekt

Sebastian Lystad, kundeansvarlig for Statkraft i Sopra Steria, forteller at en omfattende planleggingsfase når går mot slutten, og at selve migrasjonen begynner i november. Han er imponert over ambisjonene i prosjektet.

– Statkraft er modige og fremoverlente. Å flytte alt over i skyen samtidig er ambisiøst, men disse ambisjonene er tuftet på mange år med skyerfaring. Dette blir et svært spennende prosjekt, og som deres strategiske partner gleder vi oss over å være med på Statkrafts digitaliseringsreise, sier han.

Ifølge Tor Inge Åsen; Industry Lead Power & Utilities i Microsoft, er Statkraft-prosjektet ett av de største av sitt slag i norsk sammenheng.

– Statkraft har sterke vekstambisjoner, og trenger å tilrettelegge for denne veksten. Ved å migrere infrastrukturen til skyen får både Statkraft storskalafordeler og smidighet. Siden kraftproduksjon er samfunnskritisk og følgelig svært regulert, blir dette et komplekst og banebrytende prosjekt. Det er et av de største migrasjonsprosjektene vi gjennomfører i år, sier Åsen

Nytt om Åpen Innovasjon og strategisk HR  

Av: Per-Egil Frostmann

Å øke innovasjonsevnen i en organisasjon er komplisert, og i multinasjonale selskaper kan denne utfordringen være enda mer krevende. 

I løpet av de siste årene har den verdensomspennende sosiale og økonomiske uroen forårsaket av pandemien og krigen i Ukraina og nå sist i Gaza/Israel ført til at mange organisasjoner, inkludert store multinasjonale selskaper, har slitt med å forbli konkurransedyktige. Å øke innovasjonsevnen i en organisasjon er komplisert, og i multinasjonale selskaper kan denne utfordringen være enda mer krevende. 

Åpen innovasjon  

En av de viktige formene for innovasjon som er spesielt viktig for enhver organisasjon, er åpen innovasjon. Åpen innovasjon refererer til prosessen med å samle, dele, analysere og bruke ideer, forskning, kunnskap og innsikt fra organisasjonens omverden. Disse kunnskapsdelingssystemene og aktivitetene på medarbeidernivå pleier å fremme ytelsen på organisasjonsnivå. 

Høyere engasjement i åpen innovasjon pleier å øke organisasjonsytelsen ved å tilby kunnskap for å utvikle nyskapende produkter og tjenester, forretningsmodeller og lignende, og hjelpe til med å utvide markedene deres. Imidlertid er det behov for strategiske styringspraksiser for å utvikle det rette tankesettet som verdsetter åpen innovasjon. 

Åpen innovasjonstankegang og strategisk HR ledelse 

Ansattes meninger og oppfatninger om åpen innovasjon pleier å påvirke hvor åpne de er for å delta i innovative aktiviteter. En åpen innovasjonstankegang er en samling av positive verdier, tro og holdninger som øker en persons vilje til å delta i kunnskapsdeling og -aktiviteter, som støtter åpen innovasjon.  

Denne måten å tenke på er en svært verdifull dynamisk ferdighet. Kunnskapsdeling hjelper organisasjoner med å omforme og bygge opp deres kompetanse for å respondere på raskt skiftende markeder i usikre tider. De siste årene har vært ekstremt kaotiske, og organisasjoner som verdsetter og fremmer åpen innovasjon, har en tendens til å gjøre det bedre i slike situasjoner enn de som har lavere nivåer av åpen innovasjon. 

 

Tidligere studier om strategisk HR ledelse 

Tidligere studier har funnet at ulike elementer innenfor strategisk HR ledelse er avgjørende i denne innsatsen, som for eksempel: 

  • Opprettelse av semi-autonome arbeidsteam som oppmuntrer til flate maktstrukturer med større delt ansvar. 
  • Jobbrotering som gir ansatte muligheten til å endre ansvarsområder med jevne mellomrom. 
  • Økt deling av informasjon innenfor og mellom team. 
  • Ytelsesstyringssystemer for å spore ansattes ytelse. 
  • Belønningssystemer som fremmer samarbeid i eksterne og interne forsknings- og utviklingsteam.

Disse praksisene har blitt funnet å oppmuntre til en åpen innovasjonstankegang og større engasjement blant de ansatte. 

Tidligere forskning  

Tidligere forskning som har sett på resultatene av strategisk HR ledelse, åpen innovasjon og en åpen innovasjonstankegang har funnet at: 

  • Ansattes personlighetstrekk kombinert med praksis innenfor strategisk HR ledelse påvirker hvor godt organisasjoner implementerer åpen innovasjon. 
  • Strategisk HR ledelse som er positiv til åpen innovasjon, har blitt funnet å forbedre ansattes kunnskapstilegnelse og øke innovasjonsytelsen. 
  • Organisasjoner må integrere eksterne kunnskapskilder for mer effektiv åpen innovasjon. Dette krever transformasjonsevner og fleksibilitet. 
  • Et delt åpent innovasjonstankesett er avgjørende for å motivere eksterne kvalitetspartnere til å delta i felles kunnskapsdeling. 
  • Åpen innovasjonstankegangen har sterke forbindelser til entreprenørtankesettet. 
  • Integrering av ekstern kunnskap i organisasjoner kan være forstyrrende for arbeidsprosesser og kreve endringer i den etablerte arbeidskulturen. 
  • Arbeidskultur og ledelsesstrategier bestemmer suksessen til åpen innovasjonspraksis.

En ny studie  

En ny studie utført av forskere fra RMIT University i Australia har sett på effekten av praksis innenfor strategisk HR forskning på strategisk HR (SHRM) på ytelsen til åpen innovasjon i multinasjonale organisasjoner. 

Studien fant at: 

  1. Forskjellige elementer innenfor strategisk HR ledelse, som selektiv rekruttering, opplæring og spesielt belønninger og insitamenter for å delta i kunnskapsdeling, forbedrer i stor grad en organisasjons kapabilitet for åpen innovasjon og oppmuntrer til økt samarbeid over grensene med eksterne partnere. 
  1. Slike praksiser ble også funnet å øke generell ytelse og fremme en åpen innovasjonstankegang. 
  1. En åpen innovasjonstankegang øker effekten av praksis innenfor strategisk HR på utvikling av organisasjoners kapabilitet for åpen innovasjon. 

Basert på disse funnene anbefaler forskerne: 

  1. Organisasjoner må investere innenfor strategisk HR virkemidler som: 
  1. Selektiv rekruttering 
  1. On-boarding og opplæring 
  1. Coaching 
  1. Organisasjoner bør gi insitamenter til ansatte for å utvikle sterke relasjoner med eksterne partnere for kunnskapsutveksling. 
  1. Når den globale økonomien kommer seg etter pandemien, bør multinasjonale organisasjoner bruke strategiske praksiser innenfor HR for å fremme en åpen innovasjonstankegang blant de ansatte.  

 

Av: Per-Egil Frostmann

 

 

Primærreferanse 

Engelsberger, A., Halvorsen, B., Cavanagh, J., & Bartram, T. (2022). Human resources management and open innovation: the role of open innovation mindset. Asia Pacific Journal of Human Resources, 60(1), 194-215. 

Nysatsing på aktuartjenester

Deloitte lanserer ny satsing på aktuartjenester i Norge ved å hente den erfarne aktuaren Trond Killi som ny partner.

Killi kommer tilbake til Deloitte fra Munich RE, hvor han har ledet arbeidet mot det skandinaviske markedet. Han jobbet i Deloitte fra 2013 til 2018, og har tidligere hatt flere ledende stillinger i Storebrand.

– Vi er veldig fornøyd med å få Trond tilbake på Deloitte-laget. Han er anerkjent i markedet for sin ekspertise, og vi gleder oss til å videreutvikle vårt tilbud av aktuartjenester, sier Roger Furholm, partner og co-leder av Audit & Assurance i Deloitte Norge.

Killi, som også er leder i Den Norske Aktuarforening, vil i Deloitte få ansvaret for å bygge opp tjenestetilbudet i Norge og Sverige. Satsingen i Norge og Sverige vil bygges opp sammen med det eksisterende aktuarmiljøet i Danmark.

– Jeg ser frem til å bygge opp et aktuarmiljø i Deloitte, som skal levere tjenester både mot revisjon, så vel som innen rådgivning. I Deloitte har vi et stort, internasjonalt, og svært kompetent aktuarmiljø, sier Killi.

Mottar innovasjonsstøtte

FELLES SPRÅK. LifeTools vil bruke kunstig intelligens for å bedre kommunikasjonen mellom omsorgspersoner og mennesker med kognitive utfordringer. Foto: Simen Falck

Eikund vil utnytte AR-teknologi for å selge norske møbelklassikere. LifeTools skal bruke kunstig intelligens for å gi stemme til de som mangler språk. Manufacture Oslo vil designe klær ved hjelp av digital tvilling. Nå får de til sammen 1,2 millioner kroner i innovasjonsstøtte fra DOGA.

– Den beste nyskapingen skjer sammen med brukerne. Det er derfor DOGA støtter innovasjonsprosjekter basert på brukerstudier og designmetodikk. Slik får vi bedre, mer bærekraftige og mer lønnsomme produkter og tjenester. Nettopp dette trenger vi mer av i den omstillingen av norsk næringsliv som vi er midt oppe i, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Prosjektene til Eikund, LifeTools og Manufacture Oslo er tre av i alt 20 innovasjonsprosjekter som deler på til sammen 10 millioner kroner i støtte fra Design og arkitektur Norge (DOGA) gjennom Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Støtten går til virksomheter slik at de kan involvere designere i idéfasen av innovasjonsprosjekter. Når designere involveres tidlig, er det større sjanse for å utvikle produkter eller tjenester som er tilpasset brukerens faktiske behov.

– I stedet for å lage noe du tror folk vil ha, gir designdrevet innovasjon deg reell innsikt i behovene til kunder og brukere. Dette gir mer treffsikker nyskaping og flere vellykkede satsinger, sier Anne Elisabeth Bull. Hun er leder for designdrevet innovasjon i DOGA.

Manufacture Oslo: Klesdesign i 3D

Produksjon av tekstiler og sko står for 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Derfor møter bransjen stadig strengere krav til miljø og bærekraft, blant annet med EUs nye regler om digitalt produktpass.

Manufacture Oslo er en design- og produksjonspartner for norsk tekstilnæring. De ser at bransjen trenger dypere innsikt i hvordan de kan ta hensyn til klima, brukeradferd og sirkularitet når de utvikler nye plagg.

Derfor går de nå sammen med Brand Valley om å utvikle en slik tjeneste. Designerne bruker en metodisk tilnærming for å involvere brukere og samle inn innsikt til arbeidet videre. Ved hjelp av 3D-teknologi skal designerne utvikle en såkalt digital tvilling. I denne løsningen skal klesbransjen kunne designe produkter der CO2-utslipp og andre bærekraftsopplysninger er synlige i sanntid.

Juryen uttaler at prosjektet er sterkt, relevant og fremtidsrettet, og at det tar opp sentrale bransjeutfordringer.

«Gjennom en integrert tilnærming som kombinerer digitale 3D-designprosesser,

brukerinvolvering og sirkulære prinsipper, fremstår prosjektet som en løsning som kan påvirke industrien positivt på flere nivåer. Målene for prosjektet er klare, målbare og i tråd med overordnede bærekraftsmål og industrikriterier. Det at søker er så tett på tekstilprodusentene, sikrer høy gjennomføringsevne og god spredning i bransjen,» står det i juryuttalelsen.

Prosjektet får 350 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

GRØNNERE KLÆR. Ved å designe klær i 3D, håper Manufacture Oslo å kutte i klimautslippene. Illustrasjon: Manufacture Oslo

LifeTools: Bedre omsorg med kunstig intelligens

Tusenvis av pleietrengende nordmenn sliter med å gjøre seg forstått. Kognitive utfordringer gjør kommunikasjon med omsorgspersoner vanskelig og frustrerende for begge parter. Selskapet LifeTools tilbyr allerede et digitalt verktøy for ikke-verbal kommunikasjon, men innser at det ikke løser alle behovene.

Nå ønsker LifeTools å utnytte den voldsomme utviklingen i språkmodeller som ChatGPT til å lage en verbal kommunikasjonsløsning. Med hjelp fra EGGS design skal de nå samle inn kompetanse og ideer fra teknologer, designere og fagpersoner fra helsevesen og hjelpemiddelproduksjon.

Innsikten fra disse workshopene vil danne utgangspunktet for en løsning basert på kunstig intelligens (KI), som gir raskere og mer nøyaktig tolkning av ikke-verbale uttrykk. Slik kan mennesker med kognitive utfordringer så vel som demenspasienter og afasirammede få bedre og mer effektiv hjelp.

Juryen tror prosjektet kan lede til et resultat som øker livskvaliteten hos sårbare mennesker.

«LifeTools ser at deres tjeneste har svakheter og ønsker å benytte designkompetanse for involvering av brukerne, fra innsamling av innsikt til iterativ prototyputvikling. Dette kan være avgjørende for å skape en brukervennlig og effektiv løsning. Selskapets bakgrunn og dets tidligere suksess gir også tillit til at det kan gjennomføre prosjektet effektivt,» står det i juryuttalelsen.

Prosjektet får 335 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

FELLES SPRÅK. LifeTools vil bruke kunstig intelligens for å bedre kommunikasjonen mellom omsorgspersoner og mennesker med kognitive utfordringer. Foto: Simen Falck

Eikund: Fysisk-digitale designkunder

Digitale handlemønstre endrer hvordan vi oppfører oss som kunder, og også møbelindustrien merker effektene av dette. Men hvordan kan noe så unikt og personlig som en 70 år gammel norsk designklassiker selges på en fullgod måte på nett?

Eikund, som spesialiserer seg nettopp på norsk møbeldesign fra 1950- og 60-tallet, mener løsningen er å smelte sammen det fysiske og digitale til én samlet, «fygital» kundeopplevelse. Sammen med Sprint Consulting vil Eikund utforske hvordan møbelkjøpere kan bruke AR-briller til å teste ut en stol i et kafémiljø eller oppleve møbelklassikere i en fullsatt restaurant.

Før de kommer så langt, skal prosjektet dykke dypt i brukeradferd, preferanser og vaner. Designerne skal gjennomføre en rekke intervjuer og workshops som gir innsikt og inspirasjon til å utvikle idéer og konsepter, og som kan danne utgangspunkt for veien videre.

Juryen mener prosjektet kan gi ringvirkninger i hele møbelbransjen.

«En utvidet digital kjøpsopplevelse kan åpne nye markeder, og dermed eksportmuligheter. Prosjektet er utforskende og brukerbehovene tas svært seriøst. Gjennomføringsevnen er høy, og et vellykket prosjekt vil kunne gi positive ringvirkninger i en bransje som burde samarbeide bedre,» står det i juryuttalelsen.

Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.

FYGITAL MØBELHANDEL. Eikund skal utforske hvordan en kombinasjon av fysisk og virtuell virkelighet kan påvirke møbelsalg. Foto: Eikund

Regjeringen tror på DIP

I sitt forslag til statsbudsjett for 2024 ber regjeringen DOGA om å fortsette å styrke og utvikle DIP. Regjeringen sier at prosjektene som mottar støtte skal bidra til å oppnå omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050.

Dette er 14. gang DOGA deler ut slike nyskapingsmidler. Til sammen søkte 112 virksomheter om totalt 63 millioner kroner til innovasjonsprosjektene sine.

– I år har interessen for DIP vært ekstra stor. Og kvaliteten på prosjektene imponerende høy. Over halvparten av søkerne holdt et nivå der de kvalifiserte til støtte. Juryen fikk en tøff jobb med å velge blant såpass mange gode søknader, sier Bull.

De 20 prosjektene som kom seg gjennom juryens trange nåløye, strekker seg over en rekke bransjer, temaer og landsdeler. Bull peker på noen tydelige trender blant årets mottakere:

– Bærekraft en avgjørende faktor i alle prosjektene som mottar støtte. I år ser vi at miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft ligger i hjertet av alle prosjektene, sier Anne Elisabeth Bull.

Signerer storkontrakt med politiet

Catherine Janson, IT-direktør i Politiets IT-enhet (PIT), signerer avtalen med administrerende direktør Kjell Rusti i Sopra Steria. Foto: Sopra Steria.

Denne uken signerte politiet og Sopra Steria en kontrakt for digitalisering.

­­­Avtalen representerer et gjensidig forpliktende partnerskap som skal bidra til at politiet gjennom produktutvikling når sine mål om å løse samfunnsoppdraget med gode, digitale tjenester og produkter.

Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria, signerte avtalen med politiet mandag denne uken. Han er svært fornøyd med å ha blitt en av deres hovedpartnere innen digitalisering.

– Politiet er en av de viktigste samfunnsinstitusjonene vi har, der de i samarbeid med andre skal sikre demokratiet, forebygge kriminalitet og styrke befolkningens trygghet. Om de skal lykkes med dette oppdraget må de også være rustet for den digitale fremtiden, sier Rusti.

Politiet vil ha det langsiktige eierskapet til produktutviklingen, men vil likevel være avhengig av kapasitet fra leverandører i perioder med behov for ressurser utover det normale, og for å få tilgang til kompetanse og kapasitet med erfaring fra produktutvikling. Det er på disse områdene leverandørene på den nye rammeavtalen er forventet å bidra.

– En av de viktigste samfunnsinstitusjonene vi har

Kontrakten består av to deler: En partneravtale som omfatter kompetanseområdene utvikling, design, data, produktledelse og smidig coaching. Politiet har inngått avtale med Sopra Steria, Knowit og Computas på partneravtalen.

I tillegg kommer en avtale som omfatter kompetanseområdene arkitektur, test, team- og prosjektledelse, sikkerhet, personvern og teknikere. På denne delkontrakten har politiet inngått avtale med Sopra Steria og Knowit. Avtalene er på fire år med opsjon på forlengelse i ytterligere to år.

Catherine Janson, IT-direktør i Politiets IT-enhet (PIT), signerer avtalen med administrerende direktør Kjell Rusti i Sopra Steria. Foto: Sopra Steria.

Enorm endringsreise

Rusti presiserer at politiet står foran en stor endringsreise, der Politiets IT-enhet som premissgiver for etaten blant annet skal sørge for løsninger som setter bruker og verdi i fokus i alt de gjør. Dette gjelder for både politiet som etat, og den enkelte borger i samfunnet.

– Reell verdiskaping i prosjektene er den viktigste oppgaven vi har som partner og leverandør. Vi ser frem til å ta fatt på den videre reisen sammen med politiet slik at vi aktivt kan bistå med at de når sin virksomhetsstrategi, avslutter han.

Dette er Norges mest bærekraftige kommuner

Bærum topper lista over Norges mest bærekraftige kommuner, i følge pwc.no. En ny kartlegging  av PwC viser store forskjeller i hvordan kommune-Norge presterer i bærekraftsarbeidet.

PwCs Bærekraft 356 er en oversikt over hvordan det står til med bærekraftsarbeidet i alle Norges kommuner. Den omfattende kartleggingen legger FNs bærekraftsmål til grunn, og rangeringen er basert på 67 indikatorer fra offentlig tilgjengelig informasjon. I Bærekraftsindeksen får kommunene en detaljert oversikt som forteller hvordan de ligger an sammenlignet med resten av Norge.

20 av 356 kommuner er på vei mot Parisavtalen

– Foreløpig når kun 20 av kommunene målet (i Parisavtalen) om 7% årlig utslippskutt. Det er for dårlig. For klima og miljø er det likevel inspirerende å se både små og store kommuner på topplista. Selvfølgelig har størrelse og geografi en betydning for kommunenes muligheter, men skal Norge lykkes med grønn omstilling må alle kommuner bidra, sier Geir Are Nyeng, partner i PwC.

Geir Are Nyeng, partner i PwC.

Fakta om Bærekraft 356 fra PwC

  • Bærekraft 356 er en vurdering av status på bærekraftsarbeidet i alle norske kommuner.
  • Analysen er basert på informasjon per 30. juni 2023 fra FN, EU, KS/SSB og andre offentlige kilder.
  • Til sammen bruker rapporten 67 indikatorer basert på offentlig tilgjengelig informasjon.

 

De mest bærkraftige kommunene i Norge:

1 Bærum Akershus
2 Luster Vestlandet
3 Hole Buskerud
4 Hemsedal Buskerud
5 Tysvær Rogaland
6 Rauma Møre og Romsdal
7 Gloppen Vestlandet
8 Nittedal Akershus
9 Oppdal Trøndelag
10 Ål Buskerud

Kilde: PwC

Fått fart på smidig transformasjon

DIGITALISERER SAMMEN. Beate Sander Krogstad og Statnett fortsetter sin digitaliseringsreise med hjelp fra Sopra Steria, her ved Alf Gilroy. Foto: Sopra Steria

Etter flere års eksperimentering med smidige utviklingsteam, strevde Statnett med å ta det neste skrittet fremover. Løsningen ble å standardisere utviklingsteamene og sikre tydeligere eierskap i kjernevirksomheten.

11 000 kilometer med kraftledninger, 1500 medarbeidere og 150 transformatorstasjoner. Takket være Statnett har vi lys i lampa, varmt vann i kranen og strøm i komfyren. Dermed er statsforetaket også en av de mest sentrale aktørene i det pågående grønne skiftet.

– Utviklingen rundt kraftsystemet og tiltak i det grønne skiftet skjer stadig raskere, og vi må ha evnen til å møte fremtidens krav. Etterspørselen etter elektrisitet øker, noe som blant annet gir kapasitetsutfordringer i dagens nett. Stadig mer kraft kommer fra sol og vind, noe som gjør driften mer komplisert. Alt dette fører til at digitalisering blir enda viktigere, sier Beate Sander Krogstad, konserndirektør for transformasjon og digitalisering i Statnett.

Fra utforsking til profesjonalisering

Smidighet er ikke noe nytt i det statlige foretaket. I mange år har det vært høyt under taket når Statnetts fagpersoner har ønsket å utforske smidig metodikk.

– Vi har selvfølgelig tung kompetanse på elkraft og alt som hører med. Det mange ikke tenker over, er at vi også jobber svært mye med digitalisering og moderne teknologi. Våre dyktige teknologer er helt avgjørende for at vi skal klare å bygge og forvalte landets sentrale strømnett og levere i det grønne skiftet, sier Krogstad.

På det meste har rundt 40 tverrfaglige produktteam jobbet på ulike digitale tiltak i Statnett. Dette har gitt verdifull læring og mange nyttige erfaringer, men våren 2022 skjønte Krogstad at noe måtte endre seg dersom Statnett skulle få opp tempo i den digitale utviklingen. Sopra Steria ble hentet inn for å hjelpe til med å profesjonalisere og standardisere den smidige innsatsen, som i Statnett er bedre kjent under navnet «produkt som leveransemodell».

– Det var viktig å øke den smidige kompetansen i hele teamet gjennom coaching, men også sikre at samtlige team trekker i riktig retning. Et viktig element i standardiseringen ble derfor å etablere produktområder med utgangspunkt i verdikjedene i Statnett. Disse produktområdene er igjen tett knyttet opp til porteføljestyringen, forteller Krogstad.

Gjennom resultatbaserte kontrakter tydeliggjøres forventninger til måloppnåelse for hvert område. På denne måten knyttes leveransene i de smidige teamene direkte opp mot strategien til Statnett og realisering av prioriterte gevinster.

Viktig toppforankring

En akilleshæl for mangt et digitaliseringsprosjekt er forankring på toppnivå. I Statnett har både styret og konsernledelsen valgt å sitte tett på digitaliseringsinnsatsen.

– Konsernledelsen eier den strategiske planen for digitalisering og innovasjon, med tilhørende total portefølje av prioriterte tiltak. De har levert tydelige føringer også til arbeidet med «produkt som leveransemodell». Dette oppsettet gir tydelig strategisk forankring og prioritering av tiltak satt i en helhetlig sammenheng, rom til å navigere, og produktoppsettet gjør at vi kan bevege oss hurtig ved behov for endring. Det skapes nødvendig felles retning, og stimulerer teamene til å jobbe effektivt med de tingene som gir resultater i riktig rekkefølge, sier Krogstad.

Samtidig understreker hun at eierskapet til det som gjøres må ligge ute i organisasjonen, i forretningsområdene. Ellers er det umulig for store organisasjoner som Statnett å komme noen vei med verken digitalisering generelt eller smidighet spesielt.

– IT og digitaliseringsavdelingen skal pushe, utfordre og dytte i riktig retning, men vi er helt avhengige av å få med de som jobber i de ulike forretningsenhetene. Poenget er jo å øke effektiviteten, øke verdiskapingen, redusere risiko og levere høyere kvalitet. Da må forretningsområdene med. Det er de som må eie investeringene og resultatene, og vi merker at interessen herfra har økt sterkt den siste tiden, sier Krogstad.

DIGITALISERER SAMMEN. Beate Sander Krogstad og Statnett fortsetter sin digitaliseringsreise med hjelp fra Sopra Steria, her ved Alf Gilroy. Foto: Sopra Steria

– Lær av Statnett

Alf Gilroy, direktør for rådgivning, systemutvikling og -forvaltning i Sopra Steria, mener Statnett har kommet langt på sin smidigreise. Han spår at organisasjonen snart kan hente ut betydelige gevinster av satsingen sin.

– Norge trenger flere slike suksesser. Det er ikke mange som har kommet så langt i arbeidet med smidige leveranser her til lands. Jeg tror mange undervurderer kompleksiteten og omfanget i dette. Omstillingen er enorm og krever mange år med tålmodig arbeid. Nå har Statnett fått vind i turbinen, sier Gilroy.

Nå ser han fram til å fortsette innsatsen med tverrfaglige, smidig coach-team. Disse hjelper med sin varierte ekspertise med den komplekse utfordringen det er å få til en smidig transformasjon, endring av arbeidsmetoder, strukturer og tankesett.

Hjelp til profesjonalisering og standardisering

Beate Sander Krogstad forteller at bistand fra eksterne aktører har vært viktig i arbeidet med å profesjonalisere og standardisere det smidige arbeidet i Statnett. Hun kaller Sopra Steria en svært nyttig medhjelper for «smidigfiseringen» av organisasjonen.

– Sopra Steria er en faglig sterk og kunnskapsrik fasilitator som gir oss god støtte og utfordrer oss der det er nødvendig. De har satt seg inn i en svært komplisert materie, vært med på å skape en felles begrepsforståelse og bidratt til kompetanseutvikling i hele organisasjonen, sier hun.

EGGS og Sopra Steria Creative slår seg sammen

EGGS Design blir en fullintegrert del av Sopra Steria når de nå slår seg sammen med konsulenthusets egen innovasjons- og designavdeling, Creative.

EGGS Design blir en fullintegrert del av Sopra Steria når de nå slår seg sammen med konsulenthusets egen innovasjons- og designavdeling, Creative.

EGGS beholder navnet, og dobler med det størrelsen over natten.

Da Sopra Steria kjøpte EGGS høsten 2021, hadde Sopra Steria sin egen design- og innovasjonsavdeling, Creative, med over 100 spesialister. Nå har EGGS og Creative levd side om side i to år, og tiden er inne for å bli ett slagkraftig fagmiljø. Resultatet er «EGGS, Part of Sopra Steria.»

EGGS beholder det velrenommerte navnet og merkevaren, og er spydspissen til Sopra Steria innen design og innovasjon. Både EGGS og Sopra Sterias kunder vil få et styrket ende-til-ende-tjenestetilbud når de nå er fullintegrerte.

– Nå blir vi ett! Da får vi et fagmiljø på utrolige 220 spydspisser innen innovasjon og design. Sammen med våre kunder jobber vi med strategi, design og teknologi for å skape verdifull endring, sier Ellen Lidgren, som er en av to ledere av EGGS.

Ellen Lidgren og Anders Kunz leder EGGS, Part of Sopra Steria sammen.

 

Gode nyheter for kundeneHun vil lede avdelingen sammen med Anders Kunz, tidligere leder av Sopra Steria Creative. Lidgren sier at denne sammenslåingen er gode nyheter for alle involverte.

– Kraften i disse to miljøene sammen, samt ende-til-ende-leveransene Sopra Steria kan tilby, gjør at vi øker totalkapasiteten og utvider tilbudet til våre kunder betraktelig. Vi bistår nå med alt fra forretningsstrategier for vekst og bærekraft, inkluderende og helhetlige merkevare- og tjenesteopplevelser og førsteklasses produktutvikling, til digitalisering, teknologi og IT-infrastruktur.Anders Kunz er opptatt av at innovasjon og design, kombinert med Sopra Sterias ledende profesjonelle miljøer innen digitalisering og bærekraft, kommer til å gjøre at EGGS vil vokse kraftig i årene som kommer.

–Jeg tror dette er starten på noe stort. Vi vet at innovasjon og design er to nøkkelkomponenter dersom vi skal lykkes med fremtidens virksomheter. Vi vil nå tilby kundene et av de mest innovative miljøene i Skandinavia, og det vil gi resultater, både for dem og oss, sier han.

Felles verdigrunnlagNå begynner den spennende jobben med å innlemme 220 ansatte fra flere fagmiljøer, sammen. De startet denne prosessen ved å sende alle 220 på «EGGSpedition» til Kragerø for en helg, der de i tillegg til å ha spennende faglige sesjoner, fikk bli bedre kjent på en helt egen festival – med det klingende navnet «EGGCHELLA», fritt etter Coachella.

– Det gikk over all forventning. Vi ser at med vårt felles verdigrunnlag, der vi begge kommer fra verdener der vi har et genuint ønske om å lage en meningsfylt og verdifull fremtid for samfunnet, så vil denne sammenslåingen bli helt unik. I tillegg viser det seg at vi også liker å være på festival sammen!, avslutter Kunz med et smil.

Front Leadership vant Årets Oppdrag 2023 under Konsulentprisen

På Bildet: Fra venstre Jurymedlem Per-Egill Frostmann, Mats Kristensen, Marthe Pedersen, Sandra Blichner, Stian Jensvoll, Malene Småbrekke, Gunn Brigitte Danielsen, Robert Marsalis

– Dette er en enorm tillitserklæring, sier Mats Kristensen, managing partner i Front Leadership. Tillit er kanskje spesielt viktig i vår bransje, hvor vi får det ærefulle oppdraget å forvalte selskapets aller viktigste ressurs – nemlig ledernes tid og energi.

– Lederutviklingsprogrammet vi har utviklet i samarbeid med Front Leadership har bidratt til å forme en utviklingsorientert ledelseskultur som sikrer organisasjonens evne til å tilpasse seg og innovere, sier Live Leer, Head of Leadership and Learning i Storebrand Livsforsikring .

I år fikk vi inn mange nominasjoner til prisen Årets oppdrag/Konsulentprisen 2023: Oppdragene var svært ulike fra klassiske digitale effektiviseringsløsninger til hvordan utvikle en bærekrafts strategi for posisjonering av merkevarer til hvordan ta bedre vare på en svært utsatt gruppe arbeidstakere i kriminalomsorgen.

De tre finalistene var oppdragene InFuture med elektronisk risikovurdering for ISS sine mer enn 9000 ansatte med 120 nasjonaliteter. KPMG med sin Power DNB løsning for DNB som omhandler effektiv styringsstruktur og Front Leadership med deres unike og innovative leveranser av lederutvikling.

Vinneren ble Front Leadership med sitt lederprogram for Storebrand.

– Lederutviklingsprogrammet vi har utviklet i samarbeid med Front Leadership har bidratt til å forme en utviklingsorientert ledelseskultur som sikrer organisasjonens evne til å tilpasse seg og innovere, sier Live Leer , Head of Leadership and Learning i Storebrand Livsforsikring .

Juryen baserer sin begrunnelse på at programmet er basert på transformasjonsledelse som er godt og betryggende fundamentert i forskning og som svaret på hva effektiv og endringsorientert ledelse er. Programgjennomføringen er basert på god vitenskap om hvordan voksene tilegner seg kunnskap.

Lederutviklingsprogrammet måler påler programmets effekt på transformasjonsledelse ved bruk av MLQ360 (Multifactor Leadership Questionnaire) oppstart og slutt ca 10-12 måneder senere. I tillegg gjennomføres interne pulsmålinger gjennom året for å gi lederne sekundering og tilbakemelding på eget lederskap underveis. Fordi Front Leadership benytter seg av MLQ360 i dette programmet, så får lederne en internasjonal benchmark, også får programmet en dokumentert fremgang som synes i praksis.

Front Leadership er det første lederutviklingselskapet i Norge i dag som er født digitale, og som startet med dette som et utgangspunkt i 2016. Teknologi brukes for å forenkle, forbedre og fornye lederutviklingen, og var utfordringen med forskningsprosjektet fra 2018, som programmet er tuftet på. Her ga NIFU (Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Front Leadership utfordringen å gjennomføre et heldigitalt program, uten at deltakerne møttes fysisk, hvilket var en rammebetingelse som var gitt før oppstart. I årene etter programmet kontinuerlig evaluert og forbedret, og de siste årene det valgt en hybrid løsning med både fysiske og virtuelle treffpunkter.

Syv enkle prinsipper for effektiv lederutvikling er lagt til grunn for gjennomføring:
1. Sikre topplederforankring før oppstart
2. Sette spesifikke mål og sikre at disse bli oppdatert og justert regelmessig
3. Start med de lavthengende fruktene med lav investering og høy belønning
4. Fjerne det som er til hinder for effektiv anvendelse
5. Bruk en rekke påvirknings- og læringsmetoder med fokus på praksis
6. Jobb strukturert over tid, bygge stein på stein og du får en katedral
7. Følge opp, gi tilbakemelding på fremgang og feire suksesser fortløpende

 

På Bildet: Fra venstre Jurymedlem Per-Egill Frostmann, Mats Kristensen, Marthe Pedersen, Sandra Blichner, Stian Jensvoll, Malene Småbrekke, Gunn Brigitte Danielsen, Robert Marsalis

Juryen har bestått av : Svein Stavelin, juryformann, Managing Partner i Aalto Capital, Per Høiby, managing partner First House, Sigri Sevaldsen bransjedirektør teknologi i Hovedorganisasjonen Virke, Per-Egill Frostmann partner i Oslo Executive.
Konsulentprisen er et samarbeid mellom Konsulentguiden og Virke. Prisene har blitt delt ut siden 2007.