Nye partnere i KPMG

Stine Lettrem og Alejandro Serrano-Kristiansen blir partnere i KPMG Law Advokatfirma fra 1. januar 2024. De bringer med seg spesialistkompetanse innen arbeidsrett og offentlige anskaffelser.

Stine Lettrem og Alejandro Serrano-Kristiansen blir partnere i KPMG Law Advokatfirma fra 1. januar 2024. De bringer med seg spesialistkompetanse innen arbeidsrett og offentlige anskaffelser.
Stine – En ledende kraft innen arbeidsrett

Stine Lettrem kom til KPMG for første gang i 2010. Etter å ha vært innom Simonsen Vogt Wiig og BDO Advokater AS fra 2013 til 2019, gjorde hun «comeback» i KPMG høsten 2019. I dag leder hun den nasjonale arbeidsrettsgruppen som jobber innenfor et bredt spekter av arbeidsretten og med fysisk tilstedeværelse i hele landet. Selv holder hun til i Tromsø. Stine ser frem til å fortsette å styrke KPMG Laws posisjon innen arbeidsrett og satsingen på juridiske tjenester.

–  Internt gleder jeg meg til å jobbe videre med områdene vi kan skille oss ut på – nemlig samarbeidsprosjekter på tvers av tjenesteområdene. Vi skal gå foran som et godt eksempel på at det lønner seg å slå hodene sammen. Ikke minst gleder jeg meg til å bidra til vekst her i nord.

Hun legger til at det er kulturen og menneskene i KPMG som gjør det til et godt sted å jobbe. – Faglig sett gir det spennende muligheter og mer helhetlige løsninger for kundene når vi jobber på tvers av disipliner og geografi.

Alejandro – Spesialist i offentlige anskaffelser og kontraktsrett

Alejandro Serrano-Kristiansen har over 14 års erfaring innen offentlige anskaffelser og har siden 2020 ledet satsingen på fagområdet i KPMG Law. Han har tidligere vært avdelingsdirektør for strategiske anskaffelser i Forsvarets logistikkorganisasjon. Alejandros primærfelt er anskaffelsesrett, kontraktsrett og forhandlinger.

– Vi opplever at kundene våre verdsetter den brede og spesialiserte kompetansen vi tilbyr gjennom vårt advokat- og rådgivningsmiljø. At vi kan bistå gjennom hele anskaffelsesprosessen har vist seg å være en klar fordel. Kundetilfredsheten gjenspeiler seg i flere oppdrag, og vi skal fortsette å utvide teamet med enda flere spesialister innen offentlige anskaffelser.

Alejandro sier at opprykket til partner er en anerkjennelse og et tydelig signal på at satsningen innen offentlige anskaffelser både har lykkes og bygges videre på.

Kundefokus og tverrfaglig samarbeid som nøkler til suksess

Cathrine Dalheim, Managing Partner i KPMG Law, ønsker Stine og Alejandro velkommen inn i partnergruppen.

– Stine og Alejandro har begge et sterkt kundefokus og er sentrale i vår spissede forretningsjuridiske satsning. De har begge lenge vært viktige ressurser for KPMG og jeg er stolt over å ha så dyktige, målrettede og ambisiøse – og ikke minst hyggelige – folk på laget vårt. Nå gleder jeg meg til å jobbe videre med dem med fortsatt fokus på å styrke selskapets juridiske ekspertise og utvikling av sterke kundeteam.

Et advokatfirma i sterk vekst

KPMG Law har lenge vært på topp innen skatt og avgift og har de siste årene hatt en målrettet satsing innen forretningsjus. I tillegg til å vokse innenfor arbeidsrett og offentlige anskaffelser har selskapet hatt betydelig vekst innen områdene selskapsrett, M&A, personvern og informasjonssikkerhet, granskning og finansregulatorisk.

KPMG har satt seg som mål å bikke en halv milliard kroner i omsetning innen 2025. Cathrine har tidligere delt sine tanker rundt hvordan det målet skal nås. Det handler primært om å fortsette å styrke nye satsingsområder samtidig som de etablerte tjenesteområdene vokser. KPMG Law er opptatt av å være et spesialistmiljø og bli større på de områdene advokatfirmaet er gode på.

Slik kutter nordmenn

- Halvparten av oss har kuttet i varer som ikke er nødvendige. Vi prioriterer trening, helse, ferie og ting til barna og bikkja, sier Jørgen Loeng, partner i PwCs Strategy&. Foto: Krafftwork

Treningsbransjen vinner, restauranter taper, viser ny undersøkelse fra PwC.

– Halvparten av oss har kuttet i varer som ikke er nødvendige. Vi prioriterer trening, helse, ferie og ting til barna og kjæledyra, sier Jørgen Loeng, partner i PwCs Strategy&

Dårligere råd gjør at vi prioriterer annerledes og hardere. En ny undersøkelse viser at trening, helse, ferie og produkter til dyr og barn står høyest på lista over det vi ønsker å prioritere, mens klær, møbler og interiør er nederst på lista.

Forbruksmønsteret til nordmenn endrer seg i økonomisk nedgangstid, men vi reduserer ikke utgifter på alle områder. En omfattende undersøkelse viser at vi gjør tilpasninger for å opprettholde forbruket i prioriterte kategorier samtidig som vi kutter i det vi egentlig ikke trenger.

– Vi ser at de fleste fortsatt har økonomisk kontroll, men det er en tydelig trend at vi nå er mer forsiktige og har redusert forbruket av ikke-nødvendige varer, sier Jørgen Loeng, partner i Strategy&.

Dypdykk i den norske økonomien. Slik kutter vi.

Strategy&, et nytt strategirådgivningsmiljø i PwC, har i samarbeid med Norstat gjennomført en grundig undersøkelse som tar et dypdykk i den finansielle situasjonen til norske husholdninger og hvilke tiltak de gjør for å eventuelt kutte utgifter. Konklusjonen er tydelig: En rekke bransjer kommer til å bli påvirket som følge av endret forbruksmønster. Trening, helse, ferie og produkter til dyr og barn er viktig for oss. Møbler, klær og restaurantbesøk er nedprioritert.

– For at retail- og konsumentaktører skal overleve den økonomiske situasjonen vi står i er det viktigere enn noen gang å tilpasse tilbudet til hvordan ulike forbrukere agerer. Nye forbruksmønstre kan skape nye muligheter for virksomheter som ønsker å befeste eller forbedre sin posisjon i markedet, sier Loeng.

Han mener at retail- og konsumentaktører som skal overleve den økonomiske situasjonen vi står i, må skreddersy tilbudet til hvordan forbrukerne tilpasser seg på ulike måter i sine spesifikke kategorier.

– Det er ingen «one size fits all». Innen dagligvare kjøper forbrukerne typisk billigere merkevarer. Når vi skal ut og spise eller dra på ferie, er kuttene derimot oftere gjennom å redusere frekvensen, heller enn at det går på bekostning av kvaliteten, sier Jørgen Loeng i Strategy&.

– Halvparten av oss har kuttet i varer som ikke er nødvendige. Vi prioriterer trening, helse, ferie og ting til barna og bikkja, sier Jørgen Loeng, partner i PwCs Strategy&. Foto: Krafftwork

Øvrige utvalgte funn i rapporten:

  • Over 80 prosent av norske husholdninger har fortsatt kontroll, men 3 av 10 har betydelig dårligere økonomi enn i fjor.
  • Halvparten av norske forbrukere har brukt av sparepengene sine på løpende kostnader, for eksempel regninger og dagligvarer, i løpet av det siste året.
  • Omtrent 3 av 10 husholdninger oppgir å ha under NOK 50 000 i oppsparte midler. Mange kan dermed fort kan havne i en svært trøblete finansiell situasjon.

Related links

Norske toppledere står overfor doble utfordringer ved AI-Investeringer

I en undersøkelse foretatt av EY viser det seg at nær sagt alle toppledere planlegger investeringer i AI i nærmeste fremtid.

 

En nylig undersøkelse utført av FT Longitude på vegne av EY har avdekket at en overveldende majoritet av globale toppledere, inkludert 140 medlemmer av Oslo Business Forums CEO-nettverk i Norge, planlegger å investere betydelig i kunstig intelligens (AI) i nær fremtid. Mens denne trenden reflekterer en økende anerkjennelse av AI’s potensiale, peker undersøkelsen også på et komplekst landskap preget av utfordringer og usikkerhet.

Tidskritisk beslutningstaking 

På tross av en sterk vilje til å omfavne AI, rapporterer 68 prosent av lederne at de står overfor betydelige utfordringer med å handle raskt, primært på grunn av usikkerheten som omgir AI-landskapet. Undersøkelsen indikerer dermed en dobbel natur av dilemmaet: På den ene siden presser konkurransen dem til å handle hurtig, mens på den andre siden bremser usikkerheten tempoet.

Selskaper med potensiell omsetningsreduksjon er tilbakeholdne med AI

En interessant observasjon fra undersøkelsen er at selskaper som forventes å redusere omsetningen innen 2024, er de minst sannsynlige til å omfavne AI og øke investeringene. Dette paradokset kan indikere en nølende tilnærming til teknologisk innovasjon blant selskaper som står overfor økonomiske utfordringer.

Norsk virkelighet: Fra GenAI til strategiske bekymringer

I Norge har 40 prosent av virksomhetene allerede tatt i bruk Generativ Kunstig Intelligens (GenAI), spesielt innen kundeorienterte funksjoner som branding, markedsføring, salg og FoU. Imidlertid viser tallene en lav integrasjon av AI i områder som HR (4 prosent), økonomi (4 prosent) og juridisk (1 prosent).

Mangel på kompetanse innen GenAI dominerer bekymringene blant norske virksomheter, sammen med utfordringer knyttet til integrasjon, regulering og etikk. Overraskende viser undersøkelsen at hele 75 prosent av virksomhetene mangler et strategisk rammeverk for GenAI, og dette kan ha implikasjoner for å oppnå organisasjonens overordnede mål.

Veien fremover: Balanse mellom hastighet og planlegging

Å navigere i dette komplekse landskapet krever en balansert tilnærming. Mens presset for å handle raskt er tydelig, understreker funnene viktigheten av å utvikle en helhetlig strategi som omfavner ikke bare teknologiske aspekter, men også kompetanseutvikling, regulering og etikk.

Undersøkelsen gir et klart signal: AI er uunngåelig, men veien til vellykket implementering krever grundig planlegging, strategisk tenkning og en forståelse av de spesifikke utfordringene som norsk næringsliv står overfor.

Kilde EY

 

Mer usikkerhet i bransjen

Resultatene fra Virkes medlemsundersøkelse siste kvartal 2023, indikerer at det er en økt usikkerhet blant virksomhetene innen bedriftsrettet tjenesteyting.

 

 

Mens 8 av 10 i Q3 meldte om gode tider og optimisme om fremtiden, har dette tallet sunket til 6 av 10 i Q4. Dette tyder på at det er en økende forsiktighet blant bedriftene innen denne sektoren.

 

De siste månedene vært preget av økt prisstigning og økte rentekostnader for lånetankere, noe som begynner å påvirke forbruksmønstrene blant nordmenn. Virkes medlemmer rapporterer om endrede forbruksmønstre, som preger markedssituasjonen, noe som ytterligere bidrar til usikkerheten, sier Nathalie Eyde Warembourg, bransjeleder rådgiving i Virke.

I tillegg indikerer resultatene at handelssektoren fremdeles er hardt rammet, og bedriftsrettet tjenesteyting opplever vanskeligere tider. Totalt for alle deltakere i undersøkelsen er det kun 1 av 10 virksomheter som forventer en bedre markedssituasjon de neste tre månedene sammenlignet med dagens situasjon.

For bedriftsrettet tjenesteyting er skatter, avgifter, politiske rammebetingelser, og tilgang på arbeidskraft avgjørende faktorer for fremtidsutsiktene. Dette gjenspeiles i virksomhetenes bemanningssituasjon på kort og lang sikt. Rådgivningsbransjen er mer forsiktig i Q4, mens teknologi og finans viser en motsatt trend ved å planlegge økt bemanning både det neste halvåret og innen de neste 12 månedene.

Samlet sett indikerer disse funnene en mer usikker fremtid i bransjen, preget av eksterne faktorer som påvirker forskjellige sektorer på ulike måter.­

Nathalie Eyde Warembourg, bransjeleder rådgiving i Virke.

Vi undersøker: Markedet for IT-rådgiving

Konsulentguiden kartlegger nå kjøp av konsulenttjenester, der AI er et av hovedtemaene. Bruk noen minutter på full besvarelse, og vi gir 100 kroner til Leger uten grenser, samt en verdifull rapport, som gir deg kunnskap om konsulentkjøp.

Siden 2013 har Konsulentguiden jobbet med å evaluere og forbedre leveringen av konsulenttjenester innen IT-sektoren. Våre rapportkunder er konsulentselskaper, konsulentkunder, presse og akademia.

Årets undersøkelse IT-trender 2023 går ut til flere tusen konsulentkjøpere i samarbeid med Norstat.

Din deltagelse gir våre kunder et uvurderlig innblikk i hvordan de kan ruste seg best mulig for nye oppdrag.

[Klikk her for å besvare undersøkelsen]

Ved full besvarlese så får du en rapport med:

  • Verdifull innsikt om konsulentkjøp
  • Konsulentenes bidrag innen AI

Hvilke konsulentselskaper som er best på:

  • Inntrykk
  • Sjansen for gjenkjøp
  • Verdiskapning

For hver besvarelse så gir Konsulentguiden 100 kroner til Leger uten grenser

Din innsats bidrar til å støtte en verdig sak samtidig som du hjelper bransjen  med å forbedre sine tjenester ytterligere. I tillegg vil du motta et sammendrag av undersøkelsens resultater. Dette sammendraget vil gi deg innsikt i de viktigste funnene og trender innen konsulenttjenester, som kan være til stor nytte når du vurderer fremtidige konsulentkjøp.

Det er viktig å merke at vi ikke har tilgang til opplysninger om hvem som besvarer undersøkelsen, og vi opprettholder full konfidensialitet. Vi vil motta en omfattende rapport basert på alle innsendte svar. Spørreundersøkelsen er  i tiellegg distribuert til over 2000 konsulentkjøpere, og det er mangfoldet i tilbakemeldinger som gir oss den dybden og verdifulle innsikten vi søker.

Om Konsulentguiden

Konsulentguiden har i mer enn 20 år produsert rapporter som gir innsikt i konsulentbransjen i Norge. Våre kunder inkluderer ledende konsulentselskaper. Vi benytter oss av benchmarking for å sammenligne selskaper basert på sentrale parametere, inkludert kundetilfredshet. Videre utfører vi en grundig analyse av de tjenestene konsulentkjøpere har benyttet seg av det siste året og planlegger å kjøpe i fremtiden. Dette gir en helhetlig oversikt over bransjetrender og hjelper konsulentkjøpere med å ta informerte beslutninger.

 

Ny toppleder i EY

Janet Truncale er valgt som neste EY Global Chair and CEO og starter 1. juli 2024

 

Janet Truncale er valgt som den kommende EY Global Chair and CEO, fra 1. juli 2024. Hun tar over etter Carmine Di Sibio:

–Det blir en ære å lede denne fantastiske organisasjonen. Jeg er inspirert av Carmine og hans betoning på å være ledende innen profesjonen og verdsettelse av EY-verdiene, sier Janet Truncale.

Janet er for tiden Regional Managing Partner, i EY Americas Financial Services Organization (FSO). I denne rollen leder hun et team på over 14 000 fagfolk i Amerika, og jobber tett med kunder for å bygge en solid finansnæring.

Tidligere var Janet Managing Partner for Americas FSO Assurance, der hun forbedret revisjonskvalitet og ledet strategi og drift for 3000 fagpersoner.

–Janet Truncale er en enestående leder og det rette valget for å lede organisasjonen videre. Jeg tror virkelig Janet vil inspirere EYs folk gjennom sitt sterke fokus på kultur og erfaring, sier  avtråppende leder, Carmine Di Sibio

 

Di Sibio, som har ledet EY siden 2019, har gjort betydelige investeringer i teknologi, kunstig intelligens og innovasjon. Han har også forpliktet EY til bærekraft og økt mangfold og inkludering.

Janet Truncale, som startet som intern hos EY, har en 30-års erfaring i finansnæringen. Utenfor EY er hun styreleder for Women’s World Banking og sitter i styret for UNICEF USA. Janet og mannen bor i New Jersey og har tre barn.

Norsk Tipping opp i skyen

Tonje Sagstuen, konstituert direktør i Norsk Tipping og Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria, ser fram til å samarbeide fremover. Foto: Sopra Steria

De tilbyr noen hundre spill i ulike kategorier og formidler flere milliarder kroner til idrett og kultur hvert år. Nå skal Norsk Tipping migrere alt dette og mer til i skyen.

Etter flere år med utprøving av skyteknologi, skal Norsk Tipping trappe opp migrering av sitt utviklings- og produksjonsmiljø fra bakke til sky. Målet er å øke innovasjonskraften og levere enda bedre spillopplevelser til to millioner nordmenn.

 

– Dette handler først og fremst om å levere gode kundeopplevelser i spillene våre. Ved å bli mer data- og innsiktsdrevne, og ved å utnytte egenskapene til skyplattformene, kan vi forhåpentligvis produsere enda bedre tjenester som gjør det attraktivt for kundene å spille ansvarlig, sier Per Brønn, virksomhetsarkitekt i Norsk Tipping.

Det statseide spillselskapet skal nå få hjelp av Sopra Steria for å gjennomføre skyreisen. Det meste flyttes til skyplattformen Amazon Web Services (AWS), selv om også Microsoft Azure og Google Cloud Platform brukes der det er hensiktsmessig.

Stilte strenge krav

Totalt utlyste Norsk Tipping tre separate konkurranser, én for hver skyplattform. Interessen i markedet var stor.

– Det var svært mange leverandører som viste interesse for rammeavtalene, men vi stilte strenge kvalifikasjonskrav til både sertifiseringer og relevant erfaring. Til slutt var det Sopra Steria som gikk til topps, på alle tre skyplattformene, og vi ser fram til å samarbeide med dem fremover, sier Tonje Sagstuen, konstituert direktør i Norsk Tipping.

Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria, gleder seg til å hjelpe Norsk Tipping videre på skyreisen.

– Norsk Tipping er et av de aller mest spennende teknologiselskapene i Innlandet. De har høy kompetanse og ligger langt fremme på mange områder, og vi ser fram til å kunne styrke dem ytterligere og ikke minst bistå dem med å levere på sitt viktige samfunnsoppdrag, sier han.

Har samlet erfaringer

Allerede for sju-åtte år siden begynte Norsk Tipping å prøve ut skyteknologi. Tempoet har økt det siste året, med gjennomføring av flere pilotprosjekter. Nå er selskapet klare til å gå videre.

– Vi har samlet erfaringer og tatt ting i riktig tempo. Tross alt forvalter vi enorme verdier og har et stort samfunnsansvar. Fremover er transformasjonen til sky en viktig del av teknologistrategien til Norsk Tipping, og nå skal vi levere på det, sier Brønn.

Mer innovasjon, større kapasitet

Norsk Tippings teknologimiljø på Hamar består av mer enn 150 godt kvalifiserte medarbeidere innen både drift og utvikling. I tillegg kommer et titalls eksterne konsulenter som bidrar ved ulike behov. Når selskapet i fremtiden kan overlate mer ansvar for infrastrukturen til AWS, håper Per Brønn på en merkbar innovasjonsgevinst.

– Vi ønsker ikke å innovere om kapp med de store skyplattformene, men heller utnytte de sky-tjenestene som allerede finnes til å skape enda bedre kundeopplevelser i tjenestene våre i samarbeid med skyleverandørene.

 

I tillegg vil fleksibiliteten i ressursbruk og prismodeller hos skyleverandører gi oss gode forutsetninger til å forvalte både tilgjengelighet og kostnader på en måte som kommer våre overskuddsmottakere til gode, sier han. Selv om flytting til sky ikke gjør en kompleks operasjon enkel, tror vi det vil gi oss noen ekstra verktøy i verktøykassa.

Tonje Sagstuen, konstituert direktør i Norsk Tipping og Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria, ser fram til å samarbeide fremover. Foto: Sopra Steria

Bygger teknologisk kraftsentrum på Hamar

Espen Falldalen jobber på Hamar som agency director i Sopra Steria. Han tror skysettingen vil gjøre Norsk Tipping til en enda mer spennende arbeidsplass i IT-Innlandet.

– Norsk Tipping har sterke fagmiljøer og er en stor og betydningsfull arbeidsgiver for teknologer. Når de nå flytter produksjonen opp i skyen og blir en mer datadrevet organisasjon, vil de bli et enda mer attraktivt sted å jobbe, sier han.

I fjor sommer åpnet Sopra Steria regionskontor på Hamar, og i dag jobber nær 30 konsulenter her.

– Avtalen med Norsk Tipping er en fjær i hatten, og viser at vi mener alvor med satsingen i Innlandet. Nå gleder vi oss til å vokse videre og hjelpe Norsk Tipping med å gjøre Hamar til et kraftsentrum for digitalisering, sier Falldalen

Gode tider i bransjen

Nathalie Eyde Warembourg, bransjeleder rådgiving i Virke.

Rådgivningsbransjen melder om gode tider og forventninger om god markedsituasjon i tiden fremover, viser medlemsundersøkelse fra Virke.

 

 

I Virkes medlemsundersøkelsen for Q3 viser det seg at det er fortsatt krevende tider for mange. Perioden har vært preget av økt prisstigning og øke rentekostnader, men situasjonen er på mange måter todelt. Totalt oppgir 41 prosent at de har en god markedssituasjon nå mens 25 prosent rapporterer om en dårlig markedssituasjon:

– Over 8 av 10 i bedriftsrettet tjenesteyting melder om ok eller gode tider og at den vil forbli slik eller bli bedre fremover. Disse virksomheter, med blant annet rådgivning og teknologi næringer, utmerker seg i positiv forstand med hensyn til lønnsomhet og likviditetssituasjon, og de klarer å drive med overskudd, sier Nathalie Eyde Warembourg, bransjeleder rådgiving i Virke.

­– Er det andre bransjer enn rådgiving/ teknologi som utmerker seg positivt?

­– Det er generelt bedriftsrettet tjenesteytende næringer som har bedre tider ifølge vår undersøkelse fra Q3. Her kan vi også nevne finans og aktiv helse, hvor siste nevnt utpeker seg spesielt positivt i forhold til Q2, sier Warembourg.

 

­– Hvilke eksterne faktorer er det som påvirker bransjen mest?

­– Undersøkelsen understreker at det er flere forhold som påvirker fremtiden til medlemmene våre. Totalt er det flest, 6 av 10 som fremhever at innkjøpspriser påvirker fremtidsutsiktene. Dette gjelder et bredt spekter av bransjer, men er spesielt viktig for medlemmer innen handel.
For bedriftsrettet tjenesteyting er det spesielt endringer i skatter og avgifter, politiske rammebetingelser samt tilgang på arbeidskraft som i størst grad påvirker fremtidsutsiktene.

 

­– Hvordan ser bemanningssituasjonen ut for selskapene som har deltatt i undersøkelsen?

 

­– For medlemmene våre innen bransjesatsing Virke Vekst som organiserer 2500 virksomheter og representerer 35.000 arbeidsplasser innenfor teknologi, rådgivning og finans, ser vi at den positive markedssituasjonen påvirker synet på bemanning. Disse virksomheter har større tro på økt bemanning både de neste seks og 12 måneder i Q3 sammenlignet med Q2. Dette er ikke en tendens vi ser i handel og husholdningsrettet tjenesteyting akkurat nå. Det blir spennende å se utvikling når undersøkelsen for Q4 foreligger.

­Hva gjør Virke for å bistå bransjen?

Nathalie Eyde Warembourg, bransjeleder rådgiving i Virke

–Virke deltar i det norske trepartssamarbeidet om å utvikle rammevilkårene i norsk arbeidsliv. Vårt mål er at våre medlemmer skal ha de beste forutsetninger å jobbe under. Våre medlemmers kamper er våre kamper. Det er særlig fire områder som vi prioriterer; like konkurransevilkår, bærekraftig omstilling hvorav innovasjon og digitalisering, skatt- og avgiftspolitikk samt et seriøst arbeidsliv.

Når det gjelder saker som bransjen er spesielt opptatt av så bruker vi mye tid på den økte arbeidsgiveravgiften inn mot årets og neste års statsbudsjett. Selv om innslagspunktet er hevet så er det tydelig at en slik kompetanseskatt svekker bedrifters evne til å tiltrekke seg kompetente hoder. Å få til en bred koalisjon med aktører i arbeidslivet og på Stortinget mot den midlertidige økningen er viktig for oss i tiden fremover.

Vi følger nøye med på de nye innleiereglene og andre endringer i arbeidsmiljøloven samtidig som vi prioriterer inkludering av flere i arbeidslivet. I tillegg er det stort behov for økt kompetanse, og vi nøye overvåker utviklingen innen det nye digitaliseringsdepartementet. Virke har lenge argumentert for behovet av en dedikert statsråd for digitalisering og mener at arbeidsmetodikken til et slikt departement bør modelleres på de i næringslivet som har lykkes med digitalisering. Våre medlemmer sitter på verdifull kompetanse som de kan bidra med på dette området. Vi følger også med på anskaffelsesutvalget og aktivt engasjerer medlemmene for å kunne tilføre konstruktive innspill til forbedring av offentlige anskaffelsesprosesser.

Statkraft skal øke innovasjonstakten med ambisiøs skysatsning

MOT SKYEN. Sopra Steria, her ved Sebastian Lystad (t.v.) og Marie Bentzen, skal hjelpe Vincent Christiansen og Statkraft med å flytte all IT fra bakke til sky. Foto: Sopra Steria

I disse dager flytter Statkraft hele sin IT-infrastruktur fra bakke til sky. Prosjektet blir blant de største som er gjennomført i Norge de siste årene.

– Fra et teknisk ståsted forventer jeg umiddelbare gevinster, fastslår Vincent Christiansen, Statkrafts Head of Cloud Infrastructure, om den nært forestående migreringen.

Datasentrene i Norge og Sør-Amerika skal flyttes over i skyplattformen Microsoft Azure. Dette omhandler mer enn 1000 servere og vil gjøres med hjelp fra Sopra Steria.

– Verden trenger ren energi, og vi har sterke globale vekstambisjoner i årene som kommer. IT spiller en stor rolle i denne veksten, og fremover gir det mye mer mening å være i sky enn på bakken, sier Christiansen.

Høyteknologisk og global

Statkraft har kommet et langt stykke siden den spede begynnelsen i 1895, da den norske stat kjøpte et kraftanlegg i Otra-vassdraget på Sørlandet. I dag er selskapet Europas største produsent av fornybar energi. Med 5700 medarbeidere i 21 land, produserer Statkraft blant annet vannkraft, vindkraft, fjernvarme og solkraft, i tillegg til å være en internasjonal energihandelsaktør.

– Enkelte tenker nok på oss som et litt tregt, statseid kraftselskap som gjør de samme tingene år ut og år inn. Sannheten er at vi er en høyteknologisk og global arbeidsplass med sterke og offensive fagmiljøer. Gjennom flere år har vi demonstrert vilje og evne til å prøve ut og adaptere ny teknologi og nye måter å jobbe på, sier Christiansen.

Denne viljen til eksperimentering gjorde at Statkraft allerede i 2015 begynte å jobbe med skyteknologi generelt og Azure spesielt.

– Først trodde vi at vi lå litt bakpå i utviklingen, men etter hvert som vi fordypet oss i skyteknologi forstod vi at vi faktisk var tidlig ute. Siden den gang har vi arbeidet mye med skyen, og vi har oppnådd en modning som organisasjon. Derfor føler vi oss nå klare til å ta det store spranget og flytte alt ut i Azure, sier Christiansen

Blir mer effektive og innovative

Christiansen er sikker på at overgangen til sky vil lønne seg for Statkraft.

– Prosjektgrunnlaget er positivt og tilsier at investeringen vil betale seg tilbake i løpet av få år. Vi blir en enda mer effektiv og datadrevet organisasjon, og vi får tilgang til ny teknologi som vil hjelpe oss med å øke innovasjonstakten. I tillegg vil vi nyte godt av at plattformene standardiseres og av at løsningene enkelt lar seg skalere opp og ned etter behov, sier Christiansen.

MOT SKYEN. Sopra Steria, her ved Sebastian Lystad (t.v.) og Marie Bentzen, skal hjelpe Vincent Christiansen og Statkraft med å flytte all IT fra bakke til sky. Foto: Sopra Steria

Komplekst og banebrytende prosjekt

Sebastian Lystad, kundeansvarlig for Statkraft i Sopra Steria, forteller at en omfattende planleggingsfase når går mot slutten, og at selve migrasjonen begynner i november. Han er imponert over ambisjonene i prosjektet.

– Statkraft er modige og fremoverlente. Å flytte alt over i skyen samtidig er ambisiøst, men disse ambisjonene er tuftet på mange år med skyerfaring. Dette blir et svært spennende prosjekt, og som deres strategiske partner gleder vi oss over å være med på Statkrafts digitaliseringsreise, sier han.

Ifølge Tor Inge Åsen; Industry Lead Power & Utilities i Microsoft, er Statkraft-prosjektet ett av de største av sitt slag i norsk sammenheng.

– Statkraft har sterke vekstambisjoner, og trenger å tilrettelegge for denne veksten. Ved å migrere infrastrukturen til skyen får både Statkraft storskalafordeler og smidighet. Siden kraftproduksjon er samfunnskritisk og følgelig svært regulert, blir dette et komplekst og banebrytende prosjekt. Det er et av de største migrasjonsprosjektene vi gjennomfører i år, sier Åsen

Nytt om Åpen Innovasjon og strategisk HR  

Av: Per-Egil Frostmann

Å øke innovasjonsevnen i en organisasjon er komplisert, og i multinasjonale selskaper kan denne utfordringen være enda mer krevende. 

I løpet av de siste årene har den verdensomspennende sosiale og økonomiske uroen forårsaket av pandemien og krigen i Ukraina og nå sist i Gaza/Israel ført til at mange organisasjoner, inkludert store multinasjonale selskaper, har slitt med å forbli konkurransedyktige. Å øke innovasjonsevnen i en organisasjon er komplisert, og i multinasjonale selskaper kan denne utfordringen være enda mer krevende. 

Åpen innovasjon  

En av de viktige formene for innovasjon som er spesielt viktig for enhver organisasjon, er åpen innovasjon. Åpen innovasjon refererer til prosessen med å samle, dele, analysere og bruke ideer, forskning, kunnskap og innsikt fra organisasjonens omverden. Disse kunnskapsdelingssystemene og aktivitetene på medarbeidernivå pleier å fremme ytelsen på organisasjonsnivå. 

Høyere engasjement i åpen innovasjon pleier å øke organisasjonsytelsen ved å tilby kunnskap for å utvikle nyskapende produkter og tjenester, forretningsmodeller og lignende, og hjelpe til med å utvide markedene deres. Imidlertid er det behov for strategiske styringspraksiser for å utvikle det rette tankesettet som verdsetter åpen innovasjon. 

Åpen innovasjonstankegang og strategisk HR ledelse 

Ansattes meninger og oppfatninger om åpen innovasjon pleier å påvirke hvor åpne de er for å delta i innovative aktiviteter. En åpen innovasjonstankegang er en samling av positive verdier, tro og holdninger som øker en persons vilje til å delta i kunnskapsdeling og -aktiviteter, som støtter åpen innovasjon.  

Denne måten å tenke på er en svært verdifull dynamisk ferdighet. Kunnskapsdeling hjelper organisasjoner med å omforme og bygge opp deres kompetanse for å respondere på raskt skiftende markeder i usikre tider. De siste årene har vært ekstremt kaotiske, og organisasjoner som verdsetter og fremmer åpen innovasjon, har en tendens til å gjøre det bedre i slike situasjoner enn de som har lavere nivåer av åpen innovasjon. 

 

Tidligere studier om strategisk HR ledelse 

Tidligere studier har funnet at ulike elementer innenfor strategisk HR ledelse er avgjørende i denne innsatsen, som for eksempel: 

  • Opprettelse av semi-autonome arbeidsteam som oppmuntrer til flate maktstrukturer med større delt ansvar. 
  • Jobbrotering som gir ansatte muligheten til å endre ansvarsområder med jevne mellomrom. 
  • Økt deling av informasjon innenfor og mellom team. 
  • Ytelsesstyringssystemer for å spore ansattes ytelse. 
  • Belønningssystemer som fremmer samarbeid i eksterne og interne forsknings- og utviklingsteam.

Disse praksisene har blitt funnet å oppmuntre til en åpen innovasjonstankegang og større engasjement blant de ansatte. 

Tidligere forskning  

Tidligere forskning som har sett på resultatene av strategisk HR ledelse, åpen innovasjon og en åpen innovasjonstankegang har funnet at: 

  • Ansattes personlighetstrekk kombinert med praksis innenfor strategisk HR ledelse påvirker hvor godt organisasjoner implementerer åpen innovasjon. 
  • Strategisk HR ledelse som er positiv til åpen innovasjon, har blitt funnet å forbedre ansattes kunnskapstilegnelse og øke innovasjonsytelsen. 
  • Organisasjoner må integrere eksterne kunnskapskilder for mer effektiv åpen innovasjon. Dette krever transformasjonsevner og fleksibilitet. 
  • Et delt åpent innovasjonstankesett er avgjørende for å motivere eksterne kvalitetspartnere til å delta i felles kunnskapsdeling. 
  • Åpen innovasjonstankegangen har sterke forbindelser til entreprenørtankesettet. 
  • Integrering av ekstern kunnskap i organisasjoner kan være forstyrrende for arbeidsprosesser og kreve endringer i den etablerte arbeidskulturen. 
  • Arbeidskultur og ledelsesstrategier bestemmer suksessen til åpen innovasjonspraksis.

En ny studie  

En ny studie utført av forskere fra RMIT University i Australia har sett på effekten av praksis innenfor strategisk HR forskning på strategisk HR (SHRM) på ytelsen til åpen innovasjon i multinasjonale organisasjoner. 

Studien fant at: 

  1. Forskjellige elementer innenfor strategisk HR ledelse, som selektiv rekruttering, opplæring og spesielt belønninger og insitamenter for å delta i kunnskapsdeling, forbedrer i stor grad en organisasjons kapabilitet for åpen innovasjon og oppmuntrer til økt samarbeid over grensene med eksterne partnere. 
  1. Slike praksiser ble også funnet å øke generell ytelse og fremme en åpen innovasjonstankegang. 
  1. En åpen innovasjonstankegang øker effekten av praksis innenfor strategisk HR på utvikling av organisasjoners kapabilitet for åpen innovasjon. 

Basert på disse funnene anbefaler forskerne: 

  1. Organisasjoner må investere innenfor strategisk HR virkemidler som: 
  1. Selektiv rekruttering 
  1. On-boarding og opplæring 
  1. Coaching 
  1. Organisasjoner bør gi insitamenter til ansatte for å utvikle sterke relasjoner med eksterne partnere for kunnskapsutveksling. 
  1. Når den globale økonomien kommer seg etter pandemien, bør multinasjonale organisasjoner bruke strategiske praksiser innenfor HR for å fremme en åpen innovasjonstankegang blant de ansatte.  

 

Av: Per-Egil Frostmann

 

 

Primærreferanse 

Engelsberger, A., Halvorsen, B., Cavanagh, J., & Bartram, T. (2022). Human resources management and open innovation: the role of open innovation mindset. Asia Pacific Journal of Human Resources, 60(1), 194-215.