CSRD: Fra kaos til struktur

I en samtale med Martin Ranhoff, Senior Manager innen klimaendring og bærekraftstjenester hos EY, har vi sett litt nærmere på bærekraft og de transformative endringene som skjer i næringslivet akkurat nå. Hovedfokuset er det kommende CSRD-direktivet (Corporate Sustainability Reporting Directive), netto null-målet og den økende nødvendigheten av å integrere bærekraft på alle nivåer av virksomheten.

CSRD: Fra Fra kaos til struktur
Ranhoff sier at vi med CSRD går fra kaos til struktur, når det nye direktivet blir en realitet for virksomheter. Direktivet stiller krav til omfattende rapportering og setter netto null-målet i sentrum av oppmerksomheten. Hva som tidligere var ansett som en sideøvelse, er nå blitt en nødvendig integrasjon i virksomheten, og dette blir fremprovosert av det nye direktivet.

Formålet med CSRD er å være et verktøy for transformasjon. Som et vesentlig direktiv under EUs Grønne Giv, skal CSRD sikre at pålitelig og transparent bærekraftinformasjon rapporteres på en felles strukturert måte. Rapporteringen er ment å sikre sammenlignbarhet mellom selskaper, bransjer og markeder. Slik informasjon er allerede etterspurt av banker, investorer, ansatte og offentlige organer.

Bærekraft som egen profesjon
I følge Ranhoff er bærekraft ikke lenger bare et tillegg til virksomheten – det blir en egen profesjon. Virksomheter bør vurdere å benytte seg av ekstern bistand for å implementere bærekraft på en effektiv måte. Verktøyene som tilbys av konsulenter kan være avgjørende for å omstille og innovere virksomheten for å møte bærekraftsmålene.

Ranhoff viser til rapporten Rapporten «State of Sustainability Norway» fra S-Hub som gir et dyptgående innblikk i bærekraftstilstanden i 144 norske selskaper. Rapporten påpeker at CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) har endret spillet, og ansvaret nå ligger på styret og revisjonskomité. Dette betyr at bærekraft er ikke lenger en sideøvelse, men må integreres på alle nivåer i virksomheten, og implementeringen skjer gradvis fra 2024 frem til 2030.
-Rapporten avdekker at det er et betydelig avvik mellom selskapenes strategiske intensjoner og faktisk omstilling og samsvarer med EYs egen rapport på området, sier Martin Ranhoff.

Til tross for utfordringene, forventer over halvparten av selskapene inntektsvekst som et resultat av innsats på bærekraft. Den økende bevisstgjøringen av bærekraftens betydning, indikerer behovet for en grundig tilnærming og endring i virksomhetskulturen.
De eksterne hindringene for økt satsing på bærekraft er systemiske og utfordrende problemer, og det blir klart at strategisk bærekraft krever omfattende tiltak for å overvinne disse hindringene.
Rapporten peker også på ulikheter innen bærekraftspraksiser, og understreker behovet for kvalitet, handling og kompetanse. Dette reflekterer viktigheten av å gå utover bare rapportering og regulering for å oppnå bærekraftige resultater.
Dette krever en endring i mindset, med vekt på å etablere klare ambisjoner og implementere konkrete tiltak. Rapporten anerkjenner revisorenes rolle som en viktig ressurs og understreker behovet for et kollektivt skifte i retning av en bærekraftig fremtid.

ESG-ratinger kan være misvisende
Ranhoff peker på at det er vanskelig å forholde seg til dagens ESG-ratinger når oljeselskaper og andre selskaper i sektorer, som er utfordrende å transformere, scorer høyest. Dette skyldes nok at disse selskapene har hatt et fokus rettet mot sin ESG-rapportering i flere år og har store organisasjoner som kan håndtere denne type rapportering. Nå vil tilsvarende fokus rettes mot alle selskaper som faller inn under CSRD.

KPI som nøkkel til bærekraftig verdikjede
Kritiske suksessfaktorer (KPI) kan være nøkkelen til å håndtere bærekraft i hele verdikjeden. Å utnytte kunnskapen om hele verdikjeden og justere kapasitet kan være en strategi for å sikre at bærekraft blir lønnsomt. CSRD er bygget på en dobbel vesentlighetsanalyse, med formål om å øke presisjonen i det som skal rapporteres. Fordelen her er at man slipper å rapportere på tema og indikatorer som ikke defineres som vesentlige, og at man videre kan fokusere på hvordan de vesentlige temaene er integrert i selskapets strategi og forretningsmodell.

Manglende Implementering og mismatch
Ranhoff påpeker at mange selskaper kan være «grønne på papiret», men implementeringen av bærekraftspraksiser ikke er fullført. Det er en mismatch mellom det som blir sagt og de faktiske handlingene som er forankret i konkrete mål.

Etablering av Ambisjoner
For å håndtere denne utfordringen foreslår Ranhoff et mindset-skifte og at selskapene bør hente mer kunnskap fra selskaper som er nonprofit, som S-Hub og Bærekraftakademiet, som tilbyr utdanning innen bærekraft. Bedre kunnskap vil hjelpe bedrifter med å etablere klare ambisjoner, skape oversikt over implementeringen og sørge for at bærekraft blir en integrert del av virksomheten.

Revisorer som viktig ressurs
Ranhoff understreker revisorenes rolle som en viktig ressurs i denne bærekraftsreisen. De kan gi en uavhengig vurdering av selskapets bærekraftsytelse og bidra til å styrke troverdigheten til rapporteringen. Det nye direktivet består av over 1100 datapunkter: Revisorene kan være gode støttespillere på veien for å tolke regelverket og guide bedriftene i riktig retning.

Fra ord til handling
Samtalen med Ranhoff gir klar innsikt i utfordringene og mulighetene knyttet til bærekraft i dagens virksomhetsklima. Det er på høy tid at bedrifter går fra bare å snakke om bærekraft til å handle konkret.
Presset på virksomhetene er høyt: State of Sustainability Norway viser at 77% av selskapene opplever høyt eller svært høyt press fra internasjonale regulatorer, mens 72% føler press fra investorer og aksjonærer.
Senk skuldrene, få oversikt, lag en plan og ta de første skrittene mot en bærekraftig fremtid, er rådet fra Ranhoff.

Kilder:
State of Sustainability Norway
EY: The EY Sustainable Value Study