Bør staten ansette istedet for å kjøpe konsulenttjenester ?

Flere stiller spørsmål om penger, brukt på konsulenter i staten, i stedet kan brukes til å få flere fast ansatte. Svaret kan være ja, men det er ikke nødvendigvis samfunnsøkonomisk fornuftig, sier Tore Frellumstad i Abelia

Av: ­Tore Frellumstad / Abelia
Denne Kkronikken ble først publisert i Dagens Perspektiv».
­Tore Frellumstad er advokat i Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter i NHO. Portrettbildet av Frellumstad på forsiden er tatt av Heidi Widerøe.

Staten bruker 13 milliarder kroner på kjøp av konsulenttjenester. Flere ønsker at offentlige virksomheter i stedet ansetter selv.

Det er ikke nødvendigvis samfunnsøkonomisk fornuftig. Regjeringen kan velge å se statens behov for tjenester og næringspolitikk i sammenheng.

Utgjør nesten 62 prosent av fastlands-BNP
For det første utgjør allerede norsk offentlig sektor 61,9 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. I OECD er gjennomsnittet rundt 50 prosent.
Isolert sett bør det tilsi at staten er mer enn stor nok og behøver ikke enda flere ansatte. Dernest er det langt fra opplagt at staten selv skal utvikle og produsere tjenester på områder hvor det allerede finnes et velfungerende leverandørmarked.

Reduksjon av konsulentbruk i staten har vært viktig for denne regjeringen. Den gikk til valg på omfattende kutt, noe som kommer frem i regjeringsplattformen.

«Til tross for iherdig forsøk på det motsatte, så kjøper altså staten stadig flere konsulenttjenester fra næringslivet.»

Senterpartiet uttrykte sterkest motstand mot konsulenter
Senterpartiet uttrykte sterkest motstand mot konsulenter og ville heller ansette den kompetansen staten til enhver tid har behov for enn å kjøpe tjenester. Men som Dagens Næringsliv påpeker, så har konsulentbruken tvert imot økt under den sittende regjeringen.

Til tross for iherdig forsøk på det motsatte, så kjøper altså staten stadig flere konsulenttjenester fra næringslivet.
En viktig forklaring på dette er en dramatisk mangel på kompetanse og at alle konkurrerer om de beste hodene.

NHOs kompetansebarometer viser at 6 av 10 NHO-bedrifter oppgir å ha et udekket kompetansebehov. Med dagens kapasitet i utdanningssystemet, vil det mangle rundt 40.000 med IT-relatert utdanning i 2030.

«Offentlig kjøp av konsulenttjenester er den beste bruken av samfunnets ressurser. I et marked med knapphet på kompetanse, må man forsøke å finne en effektiv ressursallokering.»

På den bakgrunn mener Abelia at offentlig kjøp av konsulenttjenester er den beste bruken av samfunnets ressurser. I et marked med knapphet på kompetanse, må man forsøke å finne en effektiv ressursallokering.

Et konsulenthus med spesialisert kompetanse kan selge tjenester til flere offentlige og private oppdragsgivere når behovet er der. Spesialiserte konsulentmiljøer vil produsere tjenester mer effektivt enn spredte ansatte i staten kan gjøre. Det offentlige bør la tilbyderne konkurrere om de beste løsningene.

Advokat i Abelia, Tore Frellumstad
Foto: Heidi Widerøe

Vinn-vinn
Kjøp av tjenester sikrer at staten får dekket sitt behov og bidrar samtidig til næringsutvikling. I tillegg til å bruke næringslivet for å dekke offentlige behov, så kan staten bidra til å utvikle eksisterende og nye næringer og skape arbeidsplasser med de samme pengene. Uten et hjemmemarked så vil kompetansen forvitre, innovasjon og eksport vil ytterligere vanskeliggjøres.

Kjøp av konsulenttjenester gjør at kaken både kan spises og samtidig beholdes.

About the author

Related Posts