Viktige digitaliseringsprosjekter får priser

En løsning som gir 113-operatørene øyne på stedet. Et verktøy som hjelper myndighetene med smittesporing. Et program som gir gründere kontroll over det vriene bedriftsregnskapet. Disse tre IT-prosjektene hedres nå med DOGA-merket for design og arkitektur.

– Dette er tre glimrende eksempler på hvordan vi ved å koble designmetodikk med digitalisering oppnår innovative løsninger som utnytter fellesskapets ressurser mer effektivt og skaper bedre og mer brukervennlige tjenester for alle, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

DOGA-merket for design og arkitektur ble delt ut 16. mars i Oslo. Her er 12 vinnerprosjektene, blant disse finner vi tre IT-prosjekter utenom det vanlige.

Vestre Viken AMK: Nødsamtaler med video

Årlig ringer vi nødnumrene om lag 750 000 ganger. I løpet av sekunder må operatørene ta en beslutning som i ytterste forstand gjelder liv eller død. Inntil nylig har de måttet forholde seg til kun det de hører.

«Hadde jeg bare kunnet se,» var et vanlig omkved blant de som opererer nødnummertelefonene. Nå kan de det! Helseforetaket Vestre Viken AMK tok nemlig sine ansattes bønn om en videoløsning på alvor.

Lyttet på nødsamtaler

I forprosjektet jobbet design- og teknologiselskapet NoA Ignite tett på nøkkelpersoner hos oppdragsgiver. De gjennomførte en rekke dybdeintervjuer med operatører og lyttet på nødsamtaler i sanntid.

Med denne innsikten på plass arrangerte de dialogkonferanse, og denne dannet utgangspunkt for en anbudskonkurranse. Vestre Viken AMK valgte å gå inn i et innovasjonspartnerskap med Incendium, Public Intelligence, NoA Ignite og Kind People. Slik sikret helseforetaket seg tverrfaglig og smidig kompetanse på design og produktutvikling.

Ett år etter lansering av 113-løsningen i Vestre Viken AMK, har den også blitt tatt i bruk i Innlandet, Sørlandet, Vestfold-Telemark og Oslo. Dermed dekker den nå halvparten av Norges innbyggere.

Fiken: Vil ha regnskap for alle

Hvert år stifter vi mer enn 60 000 nye bedrifter i Norge, men innen fem år er tre av fire borte. Mange nordmenn har en gründer i magen, men de færreste drømmer om å svette over regnskapspermer. Regnskap er komplisert og tidkrevende, og belastningen er stor. Må det være slik?

Nei, mener gründerne bak regnskapstjenesten Fiken. Gjennom flere bedriftsetableringer har de selv måttet kjempe mot rigide og kronglete systemer og regler. Nå ønsket de å bruke det de hadde lært til å lage en regnskapstjeneste for alle.

I begynnelsen utviklet de tjenesten i helger og ferier, inntil den var god nok til å bli prøvd ut i markedet. Fiken-utviklerne brukte tilbakemeldinger og innspill fra kundene for å gjøre tjenesten stadig bedre og mer brukervennlig.

Konstante forbedringer

Etter hvert ble en rekke designdisipliner trukket inn i den kontinuerlige utviklingsprosessen, blant annet interaksjonsdesign, tjenestedesign og designledelse. Selv om regnskapssystemet først så dagens lys i 2014, har arbeidet med videreutvikling og forbedring fortsatt med uforminsket styrke.

I dag er Fiken blant landets mest kjente regnskapssystemer, med flere enn 70 000 bedriftskunder. Selskapet anslår selv at de bidrar til å kutte regnskapskostnader med inntil 90 prosent i små virksomheter.

I tillegg kommer den store samfunnsgevinsten i at et mer tilgjengelig regnskap gjør at flere kan starte egen bedrift uten å kjøre seg fast i arkaiske systemer. Med enkelt språk og et lekent og oppløftende visuelt uttrykk er den forhatte regnskapsjobben ufarliggjort.

Remin: Rustet kommunene til koronakamp

Da Covid-19 kom til Norge i mars 2020, manglet kommunene gode verktøy for smittesporing. Noen brukte regneark, andre måtte ty til penn og papir i kampen mot viruset.

Dette bestemte kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin i Hadsel seg for å gjøre noe med. Sammen med IT-kyndige venner stiftet han Remin bare uker etter at pandemien rammet landet. Målet var å hjelpe kommunene med å takle den kommende smittebølgen.

Byrået Deepinsight ble hentet inn for å hjelpe til med koding, lagring og sikkerhet, mens Behalf etter hvert fikk jobben med å ivareta design, interaksjon og brukervennlighet.

Lynlansering

Bare to måneder etter det første koronautbruddet i Norge lanserte Remin første versjon av smittesporingsverktøyet. Trass en utrolig rask utviklingsprosess var verktøyet enkelt å bruke, mye takket være et svært bevisst forhold til klarspråk.

En rekke kommuner anskaffet det digitale verktøyet, samtidig som samarbeidspartnerne jobbet med videreutvikling og nye funksjoner.

Det ble lagt stor vekt på å hente inn tilbakemeldinger fra brukerne. Remin sendte ut undersøkelser, gjorde brukertester og gjennomførte intervjuer i en rekke kommuner. Tilbakemeldingene herfra bidro til å forbedre produktet, samtidig som nye funksjoner ble lagt til. Løsningen fikk etter hvert en rekke nye moduler, som testbestilling, vaksinasjon og selvregistrering av hurtigtestresultater.

Har spart tusenvis av timer

Hele 220 av landets 356 kommuner har brukt smittesporingsverktøyet under pandemien. 800 000 personer ble registrert med smitte, og mer enn én million vaksinedoser har blitt ført inn i systemet. Ifølge kommunale anslag ble det spart om lag tre timers arbeid per smittetilfelle.

Dermed har førstelinjetjenesten i kampen mot viruset blitt mye mer effektiv. Og ved å holde smitten under kontroll, er det ingen tvil om at verktøyet også har bidratt til å unngå sykehusinnleggelser og redde liv.

Hyller tverrfaglig samarbeid

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur mener prosjektet viser eksemplarisk bruk av interaksjons- og tjenestedesign til et samfunnsnyttig formål. 

«Vi i juryen er imponert over dette enestående produktet fordi det har et intuitivt og enkelt brukergrensesnitt og baserer seg på klarspråk. Vi er forbløffet over hva som er mulig å få til når leger, utviklere og designere går sammen. På kort tid lyktes de med å utvikle det verktøyet for smittesporing og vaksinasjon som norske kommuner manglet da pandemien rammet dem,» står det i jurykjennelsen.

About the author

Related Posts