Verden når ikke FNs bærekraftsmål før i 2073 – 43 år for sent

Kun dager før hoveddebatten i FNs generalforsamlingens i New York viser nye data at arbeidet med å nå bærekraftsmålene ligger langt bak skjema.

Bærekraftsmålene er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Flere krav til næringslivet

Rapporten viser blant annet at det brukes langt mer ressurser enn hva jorden klarer å generere. Daglig leder i Deloitte Norge, Sjur Gaaseide påpeker at jo lengre vi er unna å nå bærekraftsmålene, jo større risiko er det for svak økonomisk utvikling og ustabilitet. Usikkerhet ute vil ramme en liten åpen økonomi som Norge.

– Dette betyr at det må tenkes nytt om gamle utfordringer. Bærekraftsmålene er satt for at vi skal ha en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine, sier Gaaseide.

Norge er som tidligere år på toppen av indeksen.

 Verden går fremover, men det går ikke raskt nok. Norske næringslivsledere og norske politikere kan og bør dele kunnskap og erfaringer slik at vi kan løfte landene som ligger bak skjema, sier Gaaseide.

 Indeksen viser at det må handles nå for at bærekraftsmålene skal nås. Økte krav kan gi muligheter for ny næringsutvikling. Det kommer behov for alternative energiformer, nye forretningsmodeller og mer bærekraftig verdiskaping, der nøkkelen til fremtidig konkurransekraft er bærekraft, fornyelse og innovasjon, sier Gaaseide.

Han mener norske virksomheter må fortsette omstillingen.

 Norsk næringsliv vil bli påvirket av både klimaendringer og klimapolitikk. Vi må for eksempel forstå hvordan klimaendringer og klimapolitikk kan påvirke verdiene vi forvalter og evnen til å møte de forpliktelsene vi har. Næringslivet må tilpasse seg økte forventinger og flere reguleringer rundt håndtering av klimarisiko. I noen land lovpålegges nå næringslivet å rapportere hvordan de utsettes for klimarisiko, slik at investorer kan gjøre gode vurderinger. Slike krav kan vi se mer av fremover, sier Gaaseide.

Personlige og politiske rettigheter svekkes

Social Progress Index (SPI) er en årlig undersøkelse som kartlegger levekårene i en rekke land med 51 ulike indikatorer. Årets undersøkelse dekker 149 land og dermed 95 pst. av jordens befolkning.

Norge topper undersøkelsen foran Danmark, Sveits, Finland og Sverige. Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad og Eritrea har de laveste plasseringene.

Årets undersøkelse avslører at verden ligger under på åtte av de 12 områdene som undersøkelsen dekker.

91 av de 149 landene i undersøkelsen har et spesielt stort fall knyttet til personlige og politiske rettigheter. I hovedsak er dette knyttet til religionsfrihet og ytringsfrihet. USA er også et av fire land som har gått tilbake totalt i sin poengsum. Fallet er knyttet til helse, utdanning, trygghet, personlige rettigheter og inkludering.

For mer informasjon, les rapporten fra Deloitte og Social Progress Imperative:

Social Progress Index 2019

About the author

Related Posts

Legg igjen et svar

Leave a Reply