Nærmere sirkulær økonomi

Slik overrekkes sirkukærøkonomirapporten, papirfritt og coronatrygt. Fra venstre (bokstavlig talt) Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister mottar sirkulærøkonomi rapporten fra Caroline Hager Persson fra Deloitte.

Ny rapport fra Deloitte ser på muligheter innen sirkulær økonomi i Norge.

 

Deloitte har på oppdrag av Klima- og miljødepartementet utformet et nasjonalt kunnskapsgrunnlag for sirkulær økonomi: Regjeringen har som mål at «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av
en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre», og skal utarbeide en nasjonal strategi for
sirkulær økonomi.

Kunnskapsgrunnlaget består av tre delutredninger:

  1. næringer og næringssamarbeid som har størst potensial for økt sirkularitet (delutredning 1)
  2. barrierer som hindrer dette potensialet (delutredning 2)
  3. nødvendige virkemidler for å bygge ned sentrale barrierer (delutredning 3)

Samarbeid mellom næringer innad og på tvers av verdikjeder er avgjørende for å skape en sirkulær økonomi. Eksempelvis er en satsning på hele, sirkulære verdikjeder for produksjon av tang og tare samt elbilbatterier nødvendig for å utløse verdiskapingspotensialet på mellom 40- 50 milliarder kroner i 2050 for hver av disse områdene.

Det anslås at norsk økonomi kun er 2,4 % sirkulær, mens den globale økonomien er 8,6 % sirkulær.
Rapporten kan lastes ned her

 

Eksempel på barrierer som er trukket frem i rapporten:

  • Mangel på forutsigbarhet for næringslivet gjennom langsiktig politikk og rammebetingelser for en sirkulær økonomi i Norge
    • Manglende politiske målsettinger og koordinering i offentlig forvaltning
    • Dagens regelverk er utformet for å regulere aktiviteter i en lineær økonomi. Som en del av dette er det blant annet uhensiktsmessige definisjoner av hva som er en ressurs og et avfall, og begrensninger når det gjelder hvilke aktører som kan nyttiggjøre seg av de ressursene som defineres som avfall.
    • Regnskaps-, skatte- og avgiftssystemet har flere utforminger som favoriserer «bruk og kast» fremfor økt utnyttelse av eksisterende ressurser.
    • Mangel på krav som kan fremme innovasjon og større bruk av sirkulære produkter eller tjenester i offentlige anbud
    • Manglende eller ikke tilstrekkelig ambisiøse, nasjonale og bransjespesifikke krav til materialgjenvinning

De næringer med særlig stor betydning for en norsk sirkulær økonomi og hvor potensialet er størst, er landbruk, skogbruk, havbruk og fiskeri, prosessindustrien, bygg, anlegg og eiendom, og varehandel.

– Vi håper kunnskapsgrunnlaget viser noen av de mest sentrale muligheter Norge har i en sirkulær økonomi. Næringslivet må gripe disse mulighetene for å få fortgang i omstillingen. Og myndighetene må på sin side stake ut en retning for norsk næringsliv i den sirkulære økonomien. Kunnskapsgrunnlaget peker på at tydeligere politiske målsettinger må til for å realisere dette potensialet, men også at skatte- og avgiftspolitikken må endres, sier Helene Raa Bamrud, ansvarlig partner i Deloitte.

For næringslivet er samarbeid innad i verdikjeder avgjørende for å få til sirkularitet. Det innebærer å stille krav til andre ledd i verdikjeden, for eksempel krav om materialbruk, funksjoner, energibruk og håndtering av produktene ved endt levetid.

– Kunnskapsgrunnlaget er en plattform for regjeringenes arbeid med en nasjonal strategi om sirkulær økonomi. Denne strategien skal være klar i desember. Vi har som mål at Norge skal bli et foregangsland innen sirkulær økonomi. Det handler om å utnytte ressursene mer effektivt og skape nye, grønne jobber, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

 

About the author

Related Posts