Er Lean Startup nyttig?

Av: Per-Egill Frostmann

Lean Startup metoden er blitt et svært populært og mye brukt verktøy for gründere (entreprenører ) som bygger nye virksomheter. Lean Startup, som har tette bånd til agil produktutvikling og produksjon, er kanskje ikke så nyttig for mange startups som det umiddelbart kan virke som. Et ganske nytt studie spør om metodikken og the business model canvas som er knyttet opp til lean startup metoden faktisk er så nyttig for de mange nye oppstartsbedriftene.

Lean metoden fikk global oppmerksomhet tidlig på 1990-tallet. Jeffry K. Liker (m.fl.) skrev bøkene The Toyota Way og The Toyota Way to Lean Leadership om Toyotas produksjonsmodell. Dette ble etterhvert fulgt opp med Eric Ries berømte bok The Lean Startup (2011) som har solgt over 1 million eksemplarer.

• Lean metoden ble opprinnelig utviklet for (kontinuerlig og inkrementelt) å forbedre en organisasjons eksisterende produkter samt redusere sløsing.
• Den legger vekt på eksperimentering og å utvikle hypoteser basert på tilbakemeldinger fra kundene.
• For at startups skal kunne benytte lean så kreves det at den nystartede virksomheten benytter verktøy eller prosesser som viser de viktigste og mest relevante data for å guide produktutviklingen og forretningen.

Ny forskning har funnet at:

• Når organisasjoner benytter seg av lean, så tenderer de mot å utvikle motvilje mot akademisk ekspertise og forskningsfunn som hjelp til å ta bedre beslutninger. Gründerne dyttes mot kun å stole på feedback fra kunder for å designe og forbedre produktet.
• Det er målbare forskjeller mellom Lean metodens retningslinjer og mål på papiret og den reelle daglige praksisen når gründerne bruker metoden.
• Gründere ser ut til å lære på to forskjellige måter når de benytter seg av lean startup:

• • Stedfortredende læring (også kalt modell- eller observasjonslæring), fra andre gründere og egne kunder.
  • Eksperimentell læring fra sin egen forståelse av oppfatning av hva som virker eller ikke

Lean startup metoden

Målet med lean startup metoden er å gi gründere en måte å formulere hypoteser og å skape strukturerte eksperimenter om produktutvikling og deretter bruke resultatene inn i raske iterasjoner eller versjoner av et produkt (eller tjeneste). Fremgangsmåten ble opprinnelig laget for at ledere skulle kunne brainstorme mer produktivt slik at de kunne løse operasjonelle problemer i produksjonsorganisasjoner.

Prinsippene bak lean startup

De fire prinsippene bak lean startup er:

1. Eliminere sløsing
2. Kvalitetsledelse
3. Kontinuerlig (produkt-) forbedring
4. Læring

Lean startup talspersoner mener metoden fører til radikalt lønnsomme organisasjoner, først og fremst pga Toyota´s svært vellykkede produksjonslogikk. Imidlertid så har forskere vært mer kritiske til metoden da de har funnet at det å benytte seg av lean startup som den eneste metoden for produkt og forretningsutvikling har sine ulemper.

En ny undersøkelse

En gansk ny studie fra Universitetene i Oxford, Bocconi i Italia, MIT og University of  Utah i USA har sett på de potensielle ulempene og problemene med å bruke lean startup metoden som den eneste prosessen for produkt- og forretningsutvikling.

Hva de fant

Studien fant at det er tre hovedproblemer med lean startup metoden som eneste metode.

1. Det å benytte lean produksjonsteknikk i en oppstartsbedrift.
2. Det å stole på kundevalidering.
3. Det å benytte business modell canvas verktøyene til å generere gründer (oppstarts-) hypoteser.

1. Problemet med å benytte lean produksjonsteknikk i en oppstartsbedrift

Forskerne fant at:

• Mange av metodene for kontinuerlig forbedring som benyttes i større produksjonsmiljøer (som f.eks. Toyota) er ikke designet for og heller ikke orientert mot produkter og tjenester som er på konseptstadiet. Lean er stort sett optimalisert for bruk med eksisterende og vellykkede produkter fremfor helt nye produkter og tjenester.
• Lean startup som metode ble også funnet å ikke være en effektiv prosess for gründere som prøvde å finne radikalt nye ideer eller finne ut om nye ideer kunne utvikles til et salgbart produkt eller tjeneste.

2. Problemet med å stole på eksperimentering og kundevalidering for produktutvikling

Når det gjelder ulempene som gründere erfarer når de benytter seg av kundevalidering for eksperimentell design, så fant forskerne at:

• Kunder var dårlige til å evaluere den potensielle verdien eller markedsmuligheten til et nytt produkt eller tjeneste enn gründeren selv.
• Kundenes forestillingsevne (eller fantasi) var typisk begrenset av den utgaven (iterasjonen) av produktet som de fikk se.

• Tilbakemeldinger fra kunder som så den nåværende iterasjonen av produktet i et spesifikt miljø, ga ofte entreprenørene feil (kontekst) ledetråder som sendte dem i feil utviklingsretning.

3. Problemet med å benytte business modell canvas verktøyene til å generere entreprenørielle hypoteser

Business model canvas, et vanlig verktøy som mange gründere bruker for utvikle bedriften ser også ut til å ha flere mangler for startups.

Business model canvas er et arbeidsområde som er delt inn i flere ulike fokus- områder. Det er designet for å gjøre det mulig for en gründere å skape en forretningsmodell rundt et produkt, en samling produkter eller tjenester og  det inkluderer typisk elementer som:

a. Nøkkelpartnere
b. Nøkkelaktiviteter
c. Nøkkelressurser
d. Verditilbud
e. Kunderelasjoner
f. Markedskanaler
g. Kundesegmenter
h. Kostnadsstrukturer
i. Inntjeningsstrømmer

Imidlertid som fant forskerne ut at:

• Det å kartlegge organisasjonsstrukturen i 9 kategoribokser det er ment å stimulere kreativitet og tillate gründere å formulere verdifulle hypoteser for å forbedre produkter eller prosesser. Det ser imidlertid ut til at modellen typisk bare katalogiserer de dataene som er tilgjengelige, fremfor å hjelpe gründere beslutte hvilke eksperimenter som bør gjennomføres. Dette er svært forskjellige saker.
• Modellens effektivitet er avhengig av unik kunnskap eller oppdagelser som kommer fra dataene som er kartlagt for å få ny innsikt. Dette skjer sjeldent spontant.
• Selv om gründere kan lære noe, så gir modellen sjelden nok rettledning til å skape en unik strategi for deres spesifikke forretning og fremtidige markeder. Studiet fant at de fleste gründere foretrakk allerede kjente forretningsmodeller fremfor å skape noe unikt.
• Kanvaset kan virke som et metaforisk kart over virkeligheten uten at vi forstår hva det egentlig er et kart over. Husk: kartet er ikke virkeligheten.

Lean startup metoden bruker lite tid på «vitenskapelig hypoteseutvikling» og virker mer opptatt av ren gjetting på hva som virker. Istedenfor planlegging foreslås det å utvikle et «mimimum viable product» fordi «planer dør2 i møtet med kunden. Steve Jobs skal ha sagt at «det er ikke kundens jobb å vite hva de ønsker.» Henry Ford sa at «hvis jeg spurte kundene hva du ønsket seg, vil de ha sagt, en raskere hest.» Fremtiden er ukjent, kundene vet sannsynligvis ikke noe mer om fremtidens beste produkt enn gründeren.

Lean startup metoden har mye for seg. Den har dyttet gründere til å bli mer eksperimentorientert og av og til vitenskapelig i sin «hypotesebygging.»

Referanse

Felin, T., Gambardella, A., Stern, S., & Zenger, T. (2019). Lean startup and the business model: Experimentation revisited. Forthcoming in Long Range Planning (Open Access).