Ekspertise og erfaring - hva er forskjellen?

Av: Per-Egill Frostmann

Sagt enkelt; er det slik at mer erfaring fører til mer ekspertise?
Mange betaler for tjenester på bakgrunn av erfaringen leverandøren har. Vi regner med at erfaringen innebærer mengder av kunnskap, ferdigheter eller evner. Samtidig kjenner vi alle noen som har vært i en jobb lenge og som for lengst er gått ut på dato.

Erfaringens natur

Bare fordi noen har erfaring med å ligge i sengen, så betyr ikke det at de er ekspert. Erfaring er en subjektiv eller personlig kjennskap til noe, vanligvis noe vi har fått etter gjentatte interaksjoner med denne «saken». For eksempel, jeg kjører bil, kanskje 20000 km i året, og har gjort det i mesteparten av livet mitt. Det har også svært mange andre. Har du også truffet på gode og dårlige sjåfører? Hvis det var en sammenheng mellom mengden du kjører (erfaring) og de ferdighetene, kunnskapen og mestringen du har, så er det bare de nye sjåførene som er dårlige sjåfører. Eldre sjåfører ville være fantastiske sjåfører. Vi vet alle at det ikke er sant.

Bare det å gjøre noe dag etter dag gir meg jo en form for erfaring; men hvis jeg aldri tenker på det, aldri analyserer det, ikke får feedback og aldri utvikler meg, så blir alt jeg gjør er å repetere den samme erfaringen dag etter dag etter dag.

Erfaringens begrensninger

I en studie av lærere fra 1989 fant man at erfarne lærere var effektive innenfor den rammen som de hadde utviklet denne erfaringen i. Med andre ord, hvis de hadde blitt opplært til å være mattelærere for 11 åringer og hadde praktisert som mattelærere for 11-åringer så var det sannsynlig (men ikke garantert) at de ville bli mer effektive i det over tid.

Det samme studiet fant at når lærerne forandret kontekst, underviste et annet fag eller byttet 11-åringene med voksne elever, så var overføringsverdien ikke særlig høy. De aller fleste grunnskolelærere viste seg å være ganske udyktige når det gjaldt å undervise voksne og omvendt.

Nye sammenhenger / kontekster

Men her er det faktisk noe. Det var en kategori lærere som fant det ganske enkelt å overføre sine ferdigheter til andre fag og andre typer av elever / studenter. Så, hvordan var disse forskjellige?

Dette var de lærerne som forstod de grunnleggende læringsprinsippene, hvilke faktorer som bidro til læring i ulike sammenhenger, hvordan elever er forskjellige, hvordan de bryter ned et fag i innlæringssekvenser, som trener, og dette er viktig, de lærer å tenke om læring og undervisning og om hvordan de kan få mennesker i ulik alder til å tenke på hvordan de kan tenke på ulike fag.

Hierarkisk og relasjonell forståelse

Det disse ekspertlærerne forstod, hadde lest og tenkt på, analysert og trent på, var hvordan de kunne få en hvilken som helst type elev eller student til å lære. De hadde det som kan kalles for hierarkisk og relasjonell forståelse.

Det dette betyr er at de forstår hvordan saker og fag henger sammen, hva de grunnleggende prinsippene er og hvordan det er smart å tenke om et fag. Dette betyr at de også er svært fleksible. De forstår hvordan faget er strukturert og hvordan læring oppstår, både i det store bildet og på det helt granulerte nivået.

Evnen til å dekonstruere

Disse lærerne kunne dekonstruere nesten hvilket som helst fag og sette det sammen igjen for forskjellige typer studenter. Det betyr selvsagt også de forstod hvordan faget forholder seg til ulike studentgrupper. Matte for en 11-åring har en helt annen betydning enn for en 30-åring.

Studiet fant videre at når en ekspertlærer ble satt inn i den samme undervisnings-situasjonen som en erfaren lærer så var effektiviteten til den erfarne læreren i utgangspunktet høyere enn eksperten. Men bare frem til ekspertlæreren kunne kjenne igjen det som karakteriserte effektivitet i denne undervisningssituasjonen. Etterhvert ble ekspertlæreren derfor den mer effektive læreren.

Forskjellen på ekspertise og erfaring

Dette er forskjellen mellom en ekspert-lærer og en vanlig utdannet lærer – evnen til å analysere det som kjennetegner en ny situasjon, lære og tilpasse seg hurtig. En lærer som bare har opplæring, behøver gjentatt trening. Dette betyr at erfarne eller folk med bare opplæring ofte er avhengige av at andre må hjelpe dem med tilpasninger og om-læring mens ekspertene er autonome og klarer seg selv. De kan de grunnleggende prinsippene og kan finne ut av hva som kreves i den nye sammenhengen og tilpasse seg selv.

Problemet med erfaring uten ekspertise er at det kan føre til vaner som er vanskelige å snu og som kan bli til uvaner. Eksperten vil kjenne igjen disse, lære og selv-korrigere.

Når du tenker etter, så ser du at en ekspert har høyt nivå av ikke bare emne/faglig kunnskap, men også om seg selv. De er gode på selvovervåking, vet når de er forutinntatte (kjenner igjen biasene sine) eller er urimelig påvirket av saker som ikke er faglig baserte.

Problemet med erfaring

Det største problemet med erfaring er at det er stort sett subjektivt. Altså at erfaringen er oppfattet av og sett gjennom øynene til én kilde. Det er tankene, følelsene, tenkningen, forståelsen og konklusjonene til bare ett individ. Sånn sett er det også 100% korrekt – fra den som erfarer det sitt perspektiv – og nettopp derfor er det også forutinntatt.

Å være en student

På den andre siden er en ekspert en student. De leser om emnet, ser på dokumentasjonen fra mange forskjellige kilder, snakker med andre eksperter og praktikere. De gjør eksperimenter og sjekker ut forskning. De ønsker å forstå de grunnleggende strukturene, hierarkiene og relasjonene mellom ulike fag. De er studenter som arbeider for å finne frem til sannheten om noe.

Selvregulering

På grunn av dette er de svært opptatt av sine egne biaser og hvordan egne biaser påvirker arbeidet. De lytter til andres argumenter og tar til seg viten fra mange kilder. De er interessert i argumenter som motsier egne argumenter. De tester egne og andres antagelser. De er kort og godt evidensbaserte. De lar data, gode data, lede sin tenkning og praksis. De er også villige til å eksponere sin egen tenkning til andres testing. De søker sannheten gjennom utforskning.

Utvikling av rammeverk

Det å utsette seg for mange påvirkningskilder hjelper eksperten til å utvikle ulike rammeverk for effektiv tenkning. Vi kaller det for kognitive skjema og modeller.

De begynner å forstå hvordan alt henger sammen med alt. De er også klar over hva som ikke er kjent eller ikke enda testet ut. Altså områdene vi ikke enda kan være sikre på. De skjønner svakheten i egne resonnementer. I tillegg, som studenter, er de forberedt på å endre mening når nye bevis kommer. Denne objektiviteten, fleksibiliteten og agiliteten er det som kjennetegner en ekspert.

De er eksperter fordi de tenker bedre enn de fleste om et fag, de forstår hva som vil fungere i disse situasjonene og ikke i disse. Denne mestringen av emne er mye mer enn vanlig erfaring.

Hvordan blir man ekspert?

De begynner med å sjekke ut hva beste evidens eller empiri beskriver. De undersøker kvaliteten på denne evidens og empirien, og lærer seg å tenke om emnet. De blir del av et samfunn av tenkere, og eksperter.

Eksperter

En kilde til hvordan eksperter lærer kommer fra en undersøkelse som ble publisert i desember 2019 og som fant at eksperter lærer annerledes enn andre.

Man har lenge forstått at noviser og eksperter lærer på forskjellige måter. Forskjellene er bl.a.:

Ekspertene har et mentalt rammeverk, et skjema, som gjør at de forstår hvordan kunnskapen og erfaringene henger sammen og hvordan man mest effektivt tenker om et fag, analyserer det og gjør gode bedømmelser.
Novisene behandler ny informasjon som frittstående elementer; de har en svært grunnleggende forståelse av hvordan alle elementene henger sammen og forstår egentlig ikke relasjonene mellom elementene og hvordan de best analyseres og brukes som kunnskap.

Et resultat av ekspertens mer komplekse mentale rammeverk om et fag er at de har en vesentlig høyere grad av fleksibilitet og prosesseringshastighet enn novisen. Ekspertens kompetanse viser seg gjennom deres:

Flyt / eleganse
Hastighet
Tilpasningsdyktighet / fleksibilitet

Dette er et direkte resultat av deres dypere forståelse av relasjonene mellom kunnskapselementene innen dere mentale rammeverk.

Effekten av en omvendt læringsprotokoll

Tidligere studier har vist noe som kalles for «the expertise reversal effect». Altså at noviser og eksperter trenger forskjellige betingelser for å lære.

Noviser trenger grundig veiledning, feedback fra eksperter, trinnvis instruksjon og forenklet dokumentasjon. Eksperter, på den annen side, trenger lite veiledning, mindre feedback og knapt noe instruksjon. Det er altså den omvendte protokollen av hva noviser trenger. Eksperter er uavhengige studenter som lærer selv fra forskning, variasjon, som konstruerer og dekonstruerer modeller, teorier og forskning.

Hva kjennetegner eksperter?

Studien viste videre at eksperter ikke bare er mer tilpasningsdyktige, men at de også lærer raskere i nye situasjoner, finner hurtigere frem til de faktorene som

kjennetegner større effektivitet og klarer å isolere kausale (årsak-virkning) faktorer. Viktige kjennetegn ved eksperter er derfor:

Hastigheten de prosesserer (ny) informasjon og kunnskap.
De ser flere nyanser.
De organiserer informasjonen både hierarkisk og relasjonelt.
Benytter seg av en fleksibel kognitiv modell for å utvikle og teste strategier.
Benytter sine kognitive modeller til å gjøre observasjoner og oppdage saker som andre ikke uten videre oppdager; som f, eks de dypere strukturene i en situasjon og kontekst.
Deres kunnskap om et emne inkluderer endringer skapt av kontekstuelle forskjeller og forandringer.
De har utviklet selv-overvåkingsferdigheter og vet hvordan deres verdier og emosjoner påvirker dere tenkning og reaksjoner. De kan gjennomføre egen emosjons-regulering.
De samler inn valid informasjon og er opptatt av validitet og reliabilitet.
Som studenter er de uavhengig av ledelse og andres instruksjon.

Modellen nedenfor viser hvordan novisen kan utvikle seg, over tid, mot å bli en anerkjent ekspert.

Growth og fixed mindset

Professor Carol Dweck ved Stanford University, kaller ekspertens innstilling til læring et «growth mindset». Hun er blitt kjent for sin forskning på «growth mindset», ikke minst fordi Microsoft og Google bruker hennes forskning i det de kaller en kulturell transformasjon. Det motsatte kaller Dweck et «fixed mindset» som betyr at dersom du feiler og ikke mestrer er det fordi du ikke tror du har nok medfødt talent eller evner og at det er du som er problemet når du feiler og mislykkes. Når du da feiler og møter motgang reduseres motivasjon og nysgjerrighet for læring.

Deliberate practice / bevisst praksis

Professor Anders Ericsson ved Florida State University kaller ekspertens måte å lære på for «Deliberate Practice». Professor Ericsson er ansett som en av verdens ledende forskere og autoriteter på å forstå hva som kreves for å utvikle talent og ekspertise innen hvilket som helst område man har en interesse for og vil utvikle.

Endringskoden

I boken Endringskoden beskriver Jon Ivar Johanson hvordan vi kan lære å mestre det vi vil. Hans fremgangsmåte er basert på solid praktisk erfaring med Growth Mindset og bevisst praksis. Denne fremgangsmåten leder også frem til ekspertkompetanse.

Referanser

Barnett, S. M., & Koslowski, B. (2002). Adaptive expertise: Effects of type of experience and the level of theoretical understanding it generates. Thinking & Reasoning, 8(4), 237-267.

Bonner, S. E., & Lewis, B. L. (1990). Determinants of auditor expertise. Journal of accounting research, 1-20.

Coté, J., Saimela, J., Trudel, P., Baria, A., & Russell, S. (1995). The coaching model: A grounded assessment of expert gymnastic coaches’ knowledge. Journal of sport and exercise psychology, 17(1), 1-17.

Collins, H. M., & Evans, R. (2002). The third wave of science studies: Studies of expertise and experience. Social studies of science, 32(2), 235-296.

Dreyfus, H.L., Dreyfus, S.E., 1986. Mind over Machine. The Power of

Human Intuition and Expertise in the era of the Computer. Free Press, New York.

Duncan, J., Williams, P., & Brown, i. (1991). Components of driving skill: experience does not mean expertise. Ergonomics, 34(7), 919-937.

Dweck, C. (2006). Mindset. Ballantine Books.