Fem trender som vil bli den nye normalen etter korona

Koronaviruspandemien har tvunget de fleste store selskaper som ansetter kunnskapsarbeidere til å sende ansatte hjem til jobb i stedet for å ta vare på jobben på kontoret.

Akkurat nå er det store spørsmålet hvor lang tid det vil ta før arbeidslivet og økonomien, kan gå tilbake til det normale.

Men det er et annet spørsmål som ledere bør stille seg selv: Er det omstendigheter som fører til at vi ikke vil – og kanskje ikke – bør, gå tilbake til det normale? Er de nye måtene selskaper har jobbet på under krisen kanskje bedre enn de gamle rutinene?
Kort sagt, hva blir den nye normalen?

Her er de fem grunnleggende endringene som Krishnan Ramanujam, leder for Business & Technology Services ved globale IT-tjenester, konsulent- og forretningsløsningsselskap Tata Consultancy Services (TCS), spår at virksomheten vil møtes på den andre siden av pandemien:

1) Ansattes velvære – fysisk og psykisk – blir avgjørende for en sunn økonomi
Spredningen av koronaviruset illustrerer virkningen på alle ved ikke å ha detaljert informasjon om helseutfordringer i hver del av arbeidsstyrken. Lenge etter at pandemien er fullført, vil mange mennesker ikke ønsker å jobbe i de store kontorene fordi de er bekymret for risiko for infeksjon. Mange selskaper vil være motvillige til å ta på seg risikoen for å bringe mange mennesker sammen på ett sted. Derfor er det viktig at bedriftsledere tar opp og fokusere på de fysiske så vel som psykisk helse for ansatte. Inkludert ansattes frykt for å miste jobbene sine.
Ansattes følelser påvirker direkte hvordan de håndterer kunder. Ifølge en undersøkelse har selskaper med høyest engasjement for ansatte også sterkere kundeengasjement, høyere produktivitet og 21 prosent høyere lønnsomhet enn selskaper med lavest engasjement. Og kunder som har en sterk følelsesmessig tilknytning til en leverandør er 23 prosent mer verdifulle (når det gjelder lønnsomhet og vekst) til selskapet enn en gjennomsnittlige kunde.

2) Remote blir regelen i stedet for unntaket
Korona har akselerert trenden med arbeid som finner sted på PC og som kan utføres fra mange forskjellige steder. Etter hvert som pandemien ebber ut og økonomien vender tilbake til mer normale forhold, vil mange gå tilbake til jobbene sine i fabrikker, distribusjonssentre, butikker, kontorer, offentlige bygninger og andre jobber. Men en betydelig prosentandel vil forbli hjemme. For en stor andel er kunnskapsarbeidere – og jobber med utvikling av forretnings- eller markedsføringsstrategi, tekstproduksjon for markedsføring eller tekniske håndbøker, dataanalyse, datasystemer osv. Og hvis mulig, blir dette regelen – ikke unntaket.

3) Eksternt arbeidende selskaper vil stjele talent og kunder fra selskaper fokusert på fysisk kontor
Pandemien viser at mange ansatte er mer produktive hjemme enn på kontoret. Innen blant annet mediebransjen og undervisning, jobber mange ansatte allerede hjemmefra. Ansatte bruker ikke tid på pendling, og de kan gjøre jobben sin hvor som helst med en internett-tilkobling.
Bedrifter som kan operere uten at ansatte nødvendigvis må være fysisk til stede på kontoret, har et konkurransefortrinn over selskaper som ikke kan. Det er et nytt grunnlag for forretningskontinuitet, og mange selskaper vil se på modeller hvor de kan kutte ned på antall fysiske kontorer. Selskapene som kan sikre de beste forholdene for hjemmearbeidere å være produktive vil opprettholde ledelsen. For ledere bør forvente at noen av deres viktigste ansatte fortsatt ønsker å jobbe hjemmefra når økonomien snur. Enten jobben deres er å utvikle et nytt produkt, utvikle markedsføringskampanjer eller rekruttere, må bedriftsledere finne ut hvordan de kan sikre og gjøre det mulig for ansatte å gjøre jobben effektivt på hjemmekontoret.

4) Digitale forretningsmodeller vil være den beste – og eneste – løsningen i visse sektorer
I løpet av det siste tiåret har vi sett hvordan produkter og tjenester i en rekke bransjer har blitt digitalisert: Media, finansielle tjenester, kamera og film, markedsføring og korttjenester.
På grunn av sikkerhet og bekvemmelighet har pandemien akselerert konverteringen av en rekke andre produkter og tjenester til digitale. Det reiser spørsmål om deres fysiske versjoner vil overleve.
Pandemien vil akselerere skiftet til heldigitale forretningsmodeller, inkludert bank, forsikring, medisin og detaljhandel. Her må selskapene utvikle sitt støttearbeid etter salg, bruke digital teknologi til å overvåke underveis, og deretter bruke programvare og kunstig intelligens til å gjøre rettelser og justeringer.
Dersom selskaper som har produkter og tjenester som kan digitaliseres, ikke vurderer sine alternativer og tenker på deres fremtid i samarbeid på tvers av bransjer i «digitale økosystemer», er deres utsikter etter koronavirus mindre gode.

5) Krisen krever nye (og veletablerte) lederegenskaper i en mer virtuell verden
Det vil utfordre de fleste ledere til å tenke på selskapet på nye måter og lede folk i et virtuelt driftsmiljø. For å få bedrifter inn i den digitale fremtiden raskere, må ledere lære nye triks og bli bedre på noen av de gamle.
Noen av de nye ferdighetene vi trenger for å utvikle vil være de viktigste. Første prioritet er å skape en arbeidskultur som er spennende og støttende i en stadig mer virtuell verden. Hvordan sikrer vi at vi opprettholder personlige bånd og menneskelige forbindelser hvis vi ikke jobber i samme rom?
For å lykkes må ledere være empatiske og lytte til vanskelighetene som kolleger og ansatte opplever. De må også være tålmodige slik at de unngår å reagere raskt på meldinger levert elektronisk som kan feiltolkes. Og ledere må prøve å bygge bro over den fysiske avstanden mellom oss ved å fortsette å oppmuntre alle som gjør sitt beste i disse vanskelige tider.