Staten har brukt 12 milliarder på konsulenttjenester i 2015, av disse gikk 6 milliarder til utvikling og drift av IKT. Justis- og beredskaps departementet er de største brukerne av eksterne konsulenter, etterfulgt av helse- og omsorgsdepartementet og samferdsel.
Departementene og direktoratene er de største kjøperne, og brukte 6 milliarder på tjenestene.
Konsulenttjenester til ikt prosjekter stiller store krav til kompetanse, ressurser, systemer:
Undersøkelsen viser at to tredjedeler av virksomhetene mangler strategi på hva de skal bruke tjenestene til.
En del av konsulenttjenestene avviker fra inngåtte avtaler i kvalitet, kostnad og tidsbruk. Det er foreløpig i presentert detaljert tallmateriale
Riksrevisjonen kommer frem til følgende anbefalinger etter å ha gjennomført undersøkelsen:
- Virksomhetenes bestillerkompetanse på det aktuelle fagområdet kan forbedres.
- Difi må være mer aktive pådrivere i prosessen: Det har blitt utarbeidet veiledere, standardkontrakter og metodoikk som benyttes i liten grad
- Det må innføres strategi for de største prosjektene og mandatene for konsulentoppdragene må bli mer presise.
- Det må settes av tid til og ressurser til å få overført kompetanse som en del av konsulentoppdrag.
- Erfaringer fra tidligere kjøp må benyttes i økende grad.
Riksrevisjonen tar ikke stilling til om bruken av konsulenter er for stor, eller for liten. De har heller ikke analysert utviklingen over tid.
