Emosjonell intelligens blir enda viktigere

Det viser en global rapport fra Capgemini. Rapporten peker det norske arbeidsmarkedet til best i klassen når det kommer til opplæring i ferdigheter som kreativitet og forhandlingsteknikk.
Emosjonell intelligens er evnen til å gjenkjenne, forstå og påvirke andre menneskers følelser. Nettopp disse egenskapene trekkes frem som avgjørende i rapporten fra Capgemini. Kunstig intelligens (AI) tar over mange av de mer automatiserte oppgavene i dagens arbeidsmarked. Derfor trekkes de rent menneskelige egenskapene frem som enda viktigere i fremtiden, som supplement til de oppgavene teknologien kan løse.

I rapporten er det gjennomført intervjuer med rundt 2250 respondenter i 11 land, både blant personer i ledende stillinger og øvrige arbeidstakere. Bare i Norge er nærmere 70 ledere, i tillegg til 135 øvrige arbeidstakere, intervjuet. I intervjuene beskrives kreativitet, evnen til kritisk tenkning, forhandlingsteknikk, fleksibilitet og komplisert problemforståelse jevnt over som vesentlige egenskaper når AI overtar mange av de rent logiske og rutinepregede arbeidsoppgavene i arbeidslivet.

-Et eksempel er finansbransjen, som tradisjonelt har jaktet logiske tallknusere i sitt rekrutteringsarbeid. Så kan man se for seg at dette endrer seg fremover, når de samme egenskapene løses best av teknologiske verktøy. Da trengs omskolering og en annen tilnærming til rekrutteringsarbeidet. Det aller viktigste for alle bransjer blir å finne ut hvordan man kan omskolere den eksisterende arbeidsstokken på en best mulig måte, og først og fremst dyrke de egenskapene som vi trenger for å lykkes med de nye AI-verktøyene, sier Robert Engels, leder for den norske AI-satsningen til Capgemini.

I rapporten “Emotional Intelligence – the essential skillset for the age of AI” fra Capgemini Research Institute, kommer det frem at 74 prosent av respondentene i lederstillinger, og 58 prosent av ansatte utenfor lederposisjon, mener at emosjonell intelligens blir avgjørende i arbeidsmarkedet. Faktisk tror hele 61 prosent av lederne at omveltningen skjer innenfor en tidsramme på 1-5 år. Rapporten gir et globalt bilde på hvordan selskaper vurderer emosjonell intelligens, og gir videre noen anbefalinger til hvordan teknologi best kan kombineres med å utvikle kraften av emosjonell intelligens i den eksisterende arbeidsstyrken. Omfattende intervjuvirksomhet i det norske markedet gjør at Capgeminis globale rapport også gir presise analyser av situasjonen her hjemme.

I det norske markedet avdekker rapporten mangel på planer og tiltak som kan sette fart på den nødvendige omskoleringen og opptrening av den eksisterende arbeidsstyrken. Sammenlignet med andre land ser vi at vi ligger vi bak de beste på akkurat dette området. I India og Kina har hele 70 prosent av selskapene som er intervjuet en klar strategi for hvordan de skal forbedre og utvikle emosjonell intelligens i eksiterende arbeidsstyrke. I Norge er det tilsvarende tallet bare 31 prosent. Rapporten peker også på at lærings- og rekrutteringsprogrammer i Norge i liten grad er blitt tilpasset teknologiutviklingen.

Capgemini’s Robert Engels trekker frem fire tips til virksomheter som ennå ikke har tatt utviklingen innover seg:

-Legg en helhetlig plan for talentutviklingen i din virksomhet, basert på innsikten om hvilke egenskaper som blir viktige fremover i tråd med organisasjonens strategi. Legg vekt på disse egenskapene i rekrutteringssammenhenger hvor man er i kontakt med potensielle kandidater. Bruk teknologi aktivt i opplæringsprogrammer, og ikke minst: Skap en kultur internt som løfter frem egenskaper forbundet med den emosjonelle intelligensen, sier han.

Mer enn halvparten av respondentene som ikke innehar ledende stillinger mener at mer enn 25 prosent av deres daglige arbeidsoppgaver blir automatisert innen tre år. I Norge får 38 prosent av disse respondentene opplæring i egenskaper forbundet med emosjonell intelligens. Det gjør Norge til «best i klassen» på dette området sammenlignet med et globalt gjennomsnitt på 17 prosent. I Sverige er det kun 8 prosent som svarer at de får slik opplæring.

I mange sammenhenger trekkes AI frem som en trussel mot arbeidstakere, som kan tenkes å oppleve at arbeidsoppgavene deres gjøres overflødige av mer effektive teknologiske verktøy. Capgemini har en annen innfallsvinkel, med støtte i funnene fra rapporten.

-Arbeidslivet trenger i økende grad arbeidstakere som bringer de rent menneskelige egenskapene til bordet. AI kan og burde kanskje ikke heller erstatte disse egenskapene. Nettopp derfor blir dette enda viktigere fremover, i motsetning til det inntrykk man får når man følger det offentlige ordskiftet om truslene digitalisering representerer, sier Engels.

Metode

Denne undersøkelsen bestod av 750 intervjuer med personer i ledende stillinger i store selskaper innenfor varehandel og retail, banktjenester og forsikring, bil og mobilitetssektoren, samt dybdeintervjuer med flere bransjeeksperter. I tillegg til dette ble det gjennomført en undersøkelse blant 1500 personer utenfor ledende stillinger i de samme sektorene. Undersøkelsene ble gjennomført i August-September 2019.