Norge blant de beste

Norge fremdeles er blant de fremste innen e-forvaltning i Europa, viser ny rapport.

For 17. året på rad lanserer Capgemini sin årlige statusrapport om digitalisering i offentlig sektor, 2020 eGovernmental Benchmarki samarbeid med IDC og Politecnico di Milano, på oppdrag av EU-kommisjonen. Undersøkelsen omfatter mer enn 10 000 nettsteder i 36 europeiske land, og viser en positiv utvikling av digitale tjenester i offentlig sektor i Europa for innbyggere og virksomheter.

Rapporten viser at digitalisering av offentlig sektor går i riktig retning, og at Norge fremdeles er blant de fremste innen e-forvaltning i Europa.

“Norsk offentlig sektor har lenge vært ledende på digitalisering i Europa. Samtidig forventer folk flest at digitale tjenester fra det offentlig skal være på høyde med de beste private tjenestene. Å få til dette krever innsats som bryter med vante arbeidsformer og strukturer”, sier Eirik Sodal, som jobber med digitalisering av offentlig sektor i Capgemini Invent.

Cybersikkerhet blir enda viktigere som følge av Covid-19

Covid-19 pandemien viser viktigheten av digitalisering av offentlig tjenester. Det er helt nødvendig å gi innbyggere gode digitale tjenester. Dette medfører imidlertid utfordringer knyttet til cybersikkerhet som stadig er en bekymring. Kun 20% av de digitale tjenestene testet møter halvparten av basiskravene til cybersikkerhet, samtidig som stadig flere tjenester blir digitale. Dette øker risikoen for og konsekvensene ved sikkerhetsbrudd.

Resultatene fra årets rapport viser også at sikkerhet knyttet til persondata fortsatt er en potensiell barriere for e-forvaltning, spesielt nå som flere jobber digitalt på hjemmekontor.

“De nye arbeidsformene som oppstår under covid-19 forsterker enkelte utfordringer knyttet til informasjonssikkerhet. Vi ser økt risiko både knyttet til tekniske og fysiske sikkerhetsbrudd når man jobber fra mange lokasjoner med nye samarbeidsverktøy. I Capgemini opplever vi økt fokus og bevissthet rundt informasjonssikkerhet og personvern hos våre kunder”, sier Hilde Valø, leder for Cybersecurity i Capgemini Norge.

Nasjonale tiltak for å møte utfordringene

Kartlegginger viser at hver tredje statlige virksomhet ikke har tilstrekkelig styring og kontroll på informasjonssikkerheten[1]. Dette understreker viktigheten av å forbedre sikkerhetsnivået for at innbyggere skal stole på offentlige nettsider og tjenester.

Digitaliseringsdirektoratet har en sentral rolle i arbeidet med å styrke og samordne digital sikkerhet i offentlig sektor. De deltar også i arbeidet med å realisere Regjeringens strategi «Nasjonal strategi for digital sikkerhet», som skal møte utfordringene som følger av en raskere og mer gjennomgående digitalisering av det norske samfunnet.

“Informasjonssikkerhet er avgjørende for at innbyggerne skal ha tillit til offentlige digitale tjenester og for at vi skal nå målet om én digital offentlig sektor. Virksomhetene må prioritere å jobbe systematisk med informasjonssikkerhet. De må kjenne sitt eget risikobilde, gjennomføre øvelser, kartlegge sikkerhetskultur og iverksette nødvendige tiltak. For å lykkes trenger de veiledning. Vi samarbeider derfor med en rekke andre offentlige aktører om en felles veiledning. Den skal gjøre det enklere for statlige og kommunale virksomheter å jobbe systematisk med informasjonssikkerhet”, sier seksjonssjef Kjetil Korslien i Digitaliseringsdirektoratet.

Cybersikkerhet inn i styrerommet

Innføringen av GDPR / personvernforordningen har ført til økt fokus på informasjonssikkerhet, særlig knyttet til personopplysninger. Skremselbildet om store bøter har blitt en vekker for mange ledere. Den raskere digitaliseringen som vi nå ser viser viktigheten av vedvarende vektlegging av cybersikkerhet.

“Manglende cybersikkerhet får stadig større konsekvenser for virksomheter som rammes. Ikke bare store kortsiktige økonomiske tap, men også langsiktige tap av tillitt som kan undergrave virksomheten. Dette er noe alle toppledere må være bevisst på, og som er særlig viktig for offentlig sektor”, sier Hilde Valø.

For mer informasjon, last ned rapporten her.

[1] https://www.difi.no/rapport/2018/06/arbeidet-med-informasjonssikkerhet-i-statsforvaltningen

Talentledelse -mer interessant i 2021

Etterhvert som vi kommer inn i 2021, ser vi en lang rekke områder som i fellesskap skaper manglende stabilitet i et usikkert og evig skiftende og komplekst miljø som organisasjonene må navigere.

 

Forfatter:  Per-Egill Frostmann

Som for eksempel:

  • Økonomisk usikkerhet
  • Politisk forandring og uro
  • Teknologisk transformasjon og automasjon, AI og roboter
  • Demografiske endringer
  • Vitenskapelig utvikling
  • Markedsendringer og betydelige endringer i omgivelsene
  • Sosiale endringer

Disse forandringene vil påvirke organisasjonens indre liv, hvordan beslutninger blir tatt, og kravene til ansatte og ledere.

 

Mangelen på relevante ferdighet er og forblir et problem

 

Tempoet i det teknologiske og vitenskapelige utvikling er større enn organisasjonenes og de ansattes kapasitet for tilpasning. Industri 4.0 kjennetegnes av denne kombinasjonen av faktorer som skaper fundamentale endringer i arbeidslivet og de fleste andre steder i våre liv.

Dette får en multiplikatoreffekt hvor endringer skaper nye fremvoksende endringer, som fører til økende mangler i industrien i både ferdigheter og kunnskap. Det kan se ut til at mange deler av innholdet i de to-tre første årene i mange teknisk-naturvitenskapelige utdanninger (engelsk: STEM-vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk) er utdatert når studentene er klare for arbeidslivet.

Talentledelse for Industri 4.0: Tigge, låne og stjele talent

Dette legger større press på organisasjonens talenledelsesfunksjoner til å tigge, låne og stjele talent. Vi ser det i den økende trenden til å gå på talenttjakt hos konkurrenter (lateral talentledelse), fremfor å sørge for å utvikle sine egne talenter (vertikal talentledelse). Denne praksisen fører imidlertid til den dobbelte kostnadseffekten av økte anskaffeleskostnader til nye talenter og økte kostnader for å hindre at talentene våre slutter. Samtidig går prosjektkvaliteten ned på grunn av sommerfugleffekten ved at nøkkeltalenter flytter på seg for fort til å bli produktive.

Noe av problemet for talentlederne er at mange av de rollene og ferdighetene som kreves idag ikke fantes for bare 10 år siden og at dette gapet mellom organisatorisk behov og fremveksten av nye roller/ferdigheter blir kortere.

 

Talentledernes nøkkelrolle

Med denne bakgrunnen så blir en av nøkkelrollene for talentfunksjonen å skaffe en strøm av talenter til de nye rollene og jobbene. De må også identifisere, utvikle og fastholde de beste  kandidatene. Dermed blir rollen til talentledere stadig viktigere i arbeidet med å skaffe  konkurransekraft til organisasjonen.


Spørsmålet om hva dette betyr for ledelse av særlig teknologisk ekspertise er viktig for mange organisasjoner.

Det å hyre inn riktig talent for fremtiden er en utfordring

 

En ny studie

En ny studie (2019) har sett på konsekvensene av industri 4.0 for talentledelse og om det er noe å lære for for organisasjoner, ledere og de som er ansvarlig for anskaffelse av talenter.

Resultater:

 

Studiet fant at:

  1. Det er ett nytt sett av kjernekompetanser som inkluderer:
    1. Systemtenkning
    2. Kritisk og kreativ tenkning i kombinasjon
    3. Samarbeid og personferdigheter (inkludert emosjonell kompetanse) og fokus i tillegg til tekniske ferdigheter
    4. Tilpasningsdyktighet og fleksibilitet
    5. Proaktivitet
    6. Flersidige ferdigheter (multi-skills) og en bredere og dypere kunnskapsbase
    7. Kapasitet til egen kunnskapsledelse, selv-læring og aktiv deltakelse i praksisfelleskap
    8. Marked / kunde-fokus
  2. Den glemte midten. Utvikle lederferdigheter så tidlig som mulig, ikke vent på at medarbeiderne skal får lederroller før de får tilgang til relevante utviklingstiltak.
  3. Den glemte toppen. Det å holde utvikling og oppdatering vedlikehold for eldre medarbeidere og seniorledere blir ofte glemt. Mange eldre og seniore ansatte ser ofte på utvikling som er noe for de yngre og nyeste ansatt. Det kan være både emosjonelle og troverdighets elementer som reduserer denne gruppens vilje til å bli involvert i læring og utvikling. Studien fant imidlertid at denne kohorten, om de ble oppdatert, ofte var både villige og tilpasningsdyktige og at de bidro signifikant til organisasjonens konkurransekraft.
  4. Forandre tankesett (mindset). Undersøkelsen fant en bekymringsfull selvtilfredshet selv når prosjektresultater ble dårligere og ved mangler i teknologiske ferdigheter særlig glade det mellom- og prosjektledere. Mange ledere er risikoaverse og vil ikke prøve noe nytt før noe faktisk bryter sammen. Det er altså en stor fare for at det Carol Dweck kaller fixed mindset står i veien for et growth mindset.
  5. Det er en bekymring for at universiteter og høyskoler ikke forbereder studentene godt for arbeidslivets krav til ferdigheter i motsetning til kunnskap. Denne utviklingen blir overlatt til bedriftene. Det tar typisk mellom ett og to år på jobben før de fleste klarer å utvikle og jobbe med kjernekompetansen nevnt over.

 

Bedriftene må ta større ansvar

Bedriftene må ta større ansvar for å fylle de allerede nå tynne tekniske talent pipelines og ikke bare gjøre seg avhengige av å låne, tigge og stjele. I tillegg er det behov for å gå vekk fra å identifisere «A» kandidatene til å identifisere «A» rollene og forberede folk for dem.

En del av problemet som artikkelen identifiserer er at de mange trosretningene om talentledelse og den rollen ledelsen spiller, må oppdateres. Lederne selv må oppdateres, såvel i teknologiske ferdigheter som i ferdigheter i talentledelse og rekruttering.

Kilde

Whysall, Z., Owtram, M., & Brittain, S. (2019). The new talent management challenges of Industry 4.0. Journal of Management Development, 38(2), 118-129

 

 

 

 

Ny leder i Sopra Steria

Sopra Steria har et av landets største miljøer for designdrevet innovasjon. Nå styrker de satsningen ytterligere med erfarne Anette Grande Urhamar som ny leder for området Xperience.

Sopra Steria har et av landets største miljøer for designdrevet innovasjon. Nå styrker de satsningen ytterligere med erfarne Anette Grande Urhamar som ny leder for området Xperience.

–Vi opplever en stor vekst i etterspørselen innen designdrevet innovasjon og smidig utvikling fra våre kunder. Vi er derfor veldig glad for å ansette en såpass dyktig og erfaren leder for området Xperience, sier administrerende direktør i Sopra Steria Skandinavia, Kjell Rusti.

Anette Grande Urhamar har over 18 års erfaring som både leder og konsulent innen digitalisering, tjenesteinnovasjon og forretningsutvikling, og hun sier at hun ser frem til å bidra til Sopra Sterias visjon og hjelpe kunder på sin digitaliseringsreise fremover:

– Vi jobber i en tid der digitalisering er noe av det viktigste på agendaen for virksomheter i både privat og offentlig sektor og samfunnet vårt som en helhet. I min nye rolle vil jeg få muligheten til å kunne utvikle kundene våre og bidra til at de tar strategisk gode valg for virksomheten sin innen alt fra bærekraftig innovasjon til digital transformasjon.

Designdrevet innovasjon

Xperience-området i Sopra Steria er i kraftig vekst, med over 120 teknologientusiaster innen design, teknologi og rådgivning. Kjell Rusti mener en sammensetning av disse fagområdene vil bli viktigere fremover.

– Når utviklingstakten går opp, og beslutninger må tas raskere og hyppigere, vil en designdrevet tilnærming og prosess bidra til en god oversikt over hvilke områder virksomheter bør prioritere, sier Rusti, som mener tverrfagligheten i Xperience er nøkkelen:

– Med den tverrfaglige kompetansen i Xperience, kan man ha et helhetlig og kontinuerlig fokus på sluttbrukere og deres behov, og dermed også ta valg som er verdifulle for våre kunder, sier Rusti.

Urhamar er enig, og mener designdrevet innovasjon med bruker i fokus, kan løse mange samfunnsutfordringer.

– Innovasjon drevet av hva brukere og kunder trenger og ønsker seg, skaper bedre løsninger for alle parter. Design bør derfor inngå i alle ledd av innovasjonsløp, fra idé til ferdig produkt, sier hun.

Folkene er viktigst

Selv om Urhamar ser frem til å ta fatt på oppgavene, er førsteprioritet nå å bli kjent med nye kollegaer.

–Jeg gleder meg til å ta fatt på alle de viktige oppgavene som venter, men aller først ser jeg frem til å bli kjent med alle mine nye kollegaer, både hos Sopra Steria og våre kunder. Jeg motiveres av å være omgitt av kompetanse, åpenhet, teknologi og kreativitet, og det har vi heldigvis mye av her i Sopra Steria, avslutter Urhamar.

Finalist til Årets prosjekt 2020: Mimiro

Endelig er vi i gang igjen og nå venter vi spent på Årets Prosjekter 2020 skal nomineres inn! Det beste prosjektet skal kåres på et digital event 28. januar. Prisutdelingen er et samarbeid mellom Hovedorganisasjonen Virke og Konsulentguiden.

 

Mimiro er et av prosjektene som kjemper om prisen Årets Prosjekt:

Bakgrunn for nominasjonen:
«Det er få, om noen land, som kan vise til noe lignende. Dette var også en av grunnene for at prosjektet i 2019 vant Landbrukets Innovasjonspris 2019. Vi mener prosjektet viser hvordan kunnskapsdeling, datadeling og samarbeid kan skape bærekraftige og samfunnsnyttige løsninger for fremtiden! Mimiro er et norsk, uavhengig teknologiselskap etablert av Tine og Felleskjøpet. Fokusområdet er samfunnsnyttige og bærekraftige løsninger for morgendagens matproduksjon, gjennom et smartere landbruk og digital innovasjon.

Med ny teknologi vil data fra fjøs og jorder automatisk bli hentet inn til en felles dataplattform som skal gi bedre beslutningsstøtte for bonden. Data som samles inn brukes blant annet i apper.

I løpet av 2019 og 2020 lanserte Mimiro nye apper til norske bønder med enklere registrering og innsikt til å kontinuerlig forbedre produksjonen. I dag lastes data automatisk inn i en skyløsning fra melkeroboter, fôringsautomater og aktivitetsmålere for helse og fruktbarhet.

I fremtiden vil data også bli hentet av sensorer rundt i fjøs og jorder.
Mimiro bygger også et digitalt økosystem for landbruket, eksterne leverandører, forskere og rådgivere. Tanken er at bonden eier sin egne data, men at eksterne aktører kan få anonymiserte data de kan bruke til å optimalisere landbruket med slik at det kommer bonden til nytte. For å bygge robuste og skalerbare løsninger for fremtidens bonde, ser Mimiro etter muligheter til å utnytte standardkomponenter fra skybaserte tjenester på områder som tingenes internett, sikkerhet og maskinlæring.

Mimiro har som mål å bygge den mest fleksible, kostnadseffektive og fremtidsrettede løsningen. Hovedoppgaven nå er å etablere styringsprinsipper, etablere teknologiplattform og infrastruktur, og sette opp prosesser for innsikt, innovasjon og DevOps.
Mimiro skal utvikle digitale løsninger for en mer effektiv og miljøvennlig matproduksjon. Mimiros digitale løsninger har potensiale til å gjøre norsk landbruk mer klimavennlig og bærekraftig. En frisk ku som spiser riktig mengde fôr av høy kvalitet, vil også produsere mer kjøtt og melk. Det gir også lavere klimagassutslipp.”
Les mer www.mimiro.no og https://www.soprasteria.no/footer/nyheter/details/digitalisering-i-fjoset

 

Get The Future You Want

Capgemini lanserer en ny merkevareplattform som formidler selskapets retning og kultur i markedet.

Capgemini lanserer en ny merkevareplattform: “Get The Future You Want.”Den nye merkevareplattformen gjenspeiler tiden vi lever i, der utviklingen i verden og rask digital endring krever at folk tenker over hvordan de anvender teknologi til å forme fremtiden de ønsker – en fremtid som er inkluderende og bærekraftig.

”Vår nye merkevareplattform er mer enn et slagord. Det fanger opp Capgeminis ånd og energi, og formidler en optimistisk visjon for fremtiden” sier Jens Middborg, administrerende direktør i Capgemini Norge.

”Teknologi er den avgjørende faktoren for nærmest all endring som skjer i virksomheter og samfunnet som helhet. Men teknologi må brukes på en etisk og human måte slik at mennesker og virksomheter føler seg trygge på at det som trengs for å kunne endre seg, er i takt med utviklingen. Kundene skal føle at de har en forretningspartner som hjelper dem med å designe og realisere fremtiden sin gjennom teknologi. Våre ansatte får muligheten til å forme karrieren sin og oppnå personlige mål med oss. Det er vårt fokus å bistå kunder, ansatte, næringsliv og samfunnet generelt med å skape en fremtid de ønsker. Alt dette er i tråd med vår strategi, og jeg er overbevist om at vår nye merkevareplattform vil styrke vår konkurransekraft ytterligere”.

 

En allsidig merkevareplattform

Yvonne Meier, Markeds-og kommunikasjonsdirektør i Capgemini Norge forklarer, ”Vår nye merkevareplattform ’Get The Future You Want’ fanger vår evne til å forstå de viktigste utfordringene våre kunder og markedet står overfor innen teknologi, og hvilken innvirkning det har på miljøet.

Fremover vil plattformen vise  den digitale forbrukeropplevelsen og illustrere hvordan kunder kan bruke skytjenester og data til å øke effektiviteten og akselerere utviklingen mot en intelligent bransje.

 

Hvilket konsulentselskap leverer best tjenester ?

Årets Konsulentselskap skal kåres i januar 2021. Vinneren av Årets Konsulentselskap er det selskapet med høyest score fra sine kunder innen årets bransjestudie som gjennomføres nå.

Årets Konsulentselskap, bygger på bransjeundersøkelsen fra Konsulentguiden som har vært gjennomføres hvert år siden 2012. Bransjestudien er den eneste i sitt slag og bygger på en omfattende kartlegging av kjøp av konsulenttjenester fra de største aktørene i bransjen.

Konsulentguiden har arrangert Konsulentprisen siden 2007. Forrige gang ble Konsulentprisen arrangert som et co-event med Rosingprisen for å skape -en pris/ en bransje.
På dette eventet stakk konsulentselskapet Bekk av med seieren som Årets Konsulentselskap. Bekk er det eneste selskapet i Konsulentprisens historie som har vunnet prisen 2 ganger.
Her er juryens begrunnelse for å tildele Bekk prisen:

“I år 2000, mens børsene raste verden over, etablerte et knippe gründere med Olav Folkestad i spissen et helt nytt konsulentselskap, Bekk. Det var dristig, men det lyktes. På 18 år er det blitt et selskap med over 400 spesialister på strategi, design og teknologi, og med kontorer i Oslo og Trondheim.

De siste åtte årene har Konsulentguiden laget rapporter innen management consulting og IT. Bekk har helt siden starten utmerket seg blant de beste. Bekk anses som et av de mest attraktive konsulentselskapene å jobbe i for nyutdannede teknologer. De har en bred kompetanseflate, og jobber tverrfaglig med digitaliseringsprosjekter hos mange av de største private og offentlige aktørene i Norge, særlig innen bank/finans og statlig sektor.”

 Her kan du lese mer om andre prisvinnere siden 2007: 

Men hvem skal få æren av å vinne Konsulentprisen i problemåret 2020?
Dette er slik vi undersøker hvilke selskaper som leverer best tjenester til sine kunder:
Kunder av konsulentselskaper bli bedt om å svare på en undersøkelse, deretter måles konsulentselskapene etter følgende metode:

 

Tilfredshet ved kjøp måles blant annet på kundens oppfatning av:

  • Konsulentenes faglige kompetanse
  • Tjenestenes bidrag til å løse utfordringer man sto overfor
  • Kompetanseoverføring
  • Konsulentenes evne til å levere iht. fastsatte mål

Dersom du har kjøpt konsulenttjenester kan du bidra til å kåre vinnerselskapet her:

https://www.srvy.no/selskap/

Dette er Årets jury

Svein Stavelin Founder & Managing Partner Incepto leder juryen for Konsulentprisen 2020

 Juryen til Konsulentprisen 2020 er bredt sammensatt av erfarne ledere fra konsulentbransjen og fra Akedemia.

Konsulentguiden i samarbeid med Virke og Teknisk Ukeblad, deler ut Konsulentpriser for 2020.

 

28. januar 2021 går Konsulentdagen av stabelen. I den forbindelse vil Virke, Konsulentguiden og Teknisk ukeblad hedre de beste prosjektene i norsk konsulentbransje, Årets beste Konsulentselskap og Årets leder.
Juryen legger til grunn undersøkelsen IT trender 2020 fra Konsulentguiden og etter et sett med definerte kriterier for å finne frem til verdige kandidater.

Frist for å levere inn nominasjon er 15. desember 2020.

Dette er juryen:

  • Svein Stavelin ( Juryformann): Founder & Managing Partner Incepto, tidligere konsernsjef for Avenir / Ementor, Telecomputing og Creuna (og så co-gründer).
  • Hans-Henrik Merckoll, Adm. direktør / Country General Manager, IBM Norway
  • Per Høiby Managing Partner First House
  • Tale Skjølsvik, Prodekan Høyskolen i Oslo og Akershus, doktorgrad i consulting
  • Hans Christian Westlye, Konsulent og rådgiver hos Tett Rådgivning AS, tidligere Virke

Lanserer Jefferson Wells

- I november lanserer vi Jefferson Wells. Med denne etableringen rendyrker og spisser vi vårt tilbud innen ledelse, økonomi og teknologi, sier administrerende direktør i Experis, Trygve Solem.

I november lanserer Experis Jefferson Wells som vil levere konsulent- og rekrutteringstjenester innen ledelse, teknologi og økonomi. Samtidig transformeres selskapet til et rendyrket IT-konsulentselskap.

 

Jefferson Wells leverer morgendagens ledere og spesialister
Navnet er nytt, men historien strekker seg tilbake til 1973. Experis har som mål å bli den foretrukne partneren for virksomheter i privat og offentlig sektor ved å tiltrekke oss spesialister med kvalifikasjoner og ferdigheter som bidrar til å skape verdi for våre kunder.

Rendyrker spesialistkompetanse

– Med denne etableringen rendyrker og spisser vi vårt tilbud innen ledelse, økonomi og teknologi, sier administrerende direktør i Experis, Trygve Solem. Jefferson Wells er av og for spesialister. Med dette som utgangspunkt skal vi lage et sterkt fagmiljø, og tilby våre kunder de beste og mest fleksible løsningene.

Jefferson Wells vil ha en omsetning på ca. 400 millioner kroner og nærmere 300 ansatte. Med kontorer i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim leverer vi tjenester til hele landet. Jefferson Wells etableres i tillegg i Sverige, Storbritannia, Nederland, Italia og USA.

Experis blir et rent IT-konsulentselskap

Samtidig som vi etablerer Jefferson Wells, samles alle våre konsulenttjenester innen IT under Experis, som transformeres til et rent IT-konsulentselskap.

Experis har lang erfaring med prosjekt- og løsningsleveranser innen IT til både offentlig og privat sektor. Vår fag- og bransjekompetanse i kombinasjon med våre velprøvde metoder og prosesser skaper trygge, forutsigbare rammer for både smidige, nyskapende og mer tradisjonelle prosjekter.

Experis har erfarne konsulenter innen teknologiledelse, med bakgrunn som rådgivere, ledere og fagspesialister. Med mer enn 1 milliard i omsetning blir dette selskapet et ledende IT-konsulentmiljø i Norge.

Experis er Norges største konsulent- og rekrutteringsselskap med over 500 konsulenter. Vi tilbyr rekruttering av ledere og nøkkelpersoner og høyt kvalifiserte konsulenter med kompetanse innen IT, ingeniørfag og økonomi. Blant våre kunder finner du over 90 prosent av Norges største børsnoterte selskaper. Experis er en del av ManpowerGroup og er kåret til et av verdens mest etiske selskaper

Toppledernes prioriteringer er endret

Toppledere må stake ut ny kurs og initiativer knyttet til digitalisering, transformasjon og bærekraft er prioritert, viser KPMGs globale CEO Outlook 2020.

 

CEO Outlook er KPMGs årlige globale undersøkelse rettet mot toppledere i verdens største selskaper. Årets undersøkelse ble gjennomført i to faser, i begynnelsen av 2020 og noen måneder etter at pandemien brøt ut, og gir innblikk i hvordan toppledernes prioriteringer og kurs har forandret seg under pandemien. I 2020 deltok mer enn 1700 toppledere i undersøkelsen, og resultatene fra Norge, Sverige, Danmark og Finland er samlet i en egen rapport. 

Bærekraft kritisk for topplederrollen  

Undersøkelsen viser at nordiske toppledere betrakter bærekraft som en større og viktigere del av jobben sin enn før pandemien, og ser på evnen til å kontrollere klimarisiko som en viktig suksessfaktor for topplederrollen fremover.

– CEO Outlook viser at 71 prosent av de nordiske topplederne sier de ønsker å opprettholde klimagevinstene som har blitt realisert under pandemien, mens 75 prosent tror at de for å beholde jobben de neste fem årene må klare å håndtere klimarelatert risiko på en god måte, sier Lars Inge Pettersen, administrerende direktør i KPMG Norge.

Lars Inge Pettersen, administrerende direktør i KPMG Norge, forteller at samfunnsansvar, digitalisering og omstilling av arbeidsstyrken nå står øverst på toppledernes agenda.

Pandemien avdekker svakheter

Toppledernes oppfatning av de største risikoområdene når det kommer til videre vekst har også endret seg fundamentalt de siste månedene. Mens forsynings- og leveransekjeder knapt ble nevnt som risikoområde i starten av 2020 (kun 2 %), trekkes det nå frem som den aller største risikoen fremover (21 %), etterfulgt av cybersikkerhet (opp fra 9 % til 17 % de siste månedene). Over halvparten av de nordiske topplederne (54 %, sammenlignet med 67 % globalt), sier de som følge av pandemien må se på selskapets leveransekjeder med nye øyne.

– Pandemien avdekket store svakheter i de lange og komplekse forsynings- og leveransekjedene. Ledelsen har innsett at de ikke evner å håndtere disruptive og uforutsette hendelser, og derfor må ta grep for å redusere kompleksitet og usikkerhet. Videre digitalisering, med økt transparens og bruk av prediktive løsninger, avansert analyse og kunstig intelligens, vil bli helt sentralt i arbeidet med sikre forsynings- og leveransekjedene  og med det også videre vekst og lønnsomhet, forklarer Rune Skjelvan partner og leder for KPMGs rådgivningsvirksomhet.

Digitalt taktskifte i Norden

COVID-19 har satt fart på bruken og utviklingen av digitale løsninger hos ansatte, partnere og kunder. CEO Outlook 2020 viser at dette taktskiftet vært betydelig høyere i de nordiske landene. Over halvparten av de nordiske topplederne sier at de nå har tatt flere års byks fremover når det kommer til digitalisering og utvikling av neste generasjons driftsmodell (54 % mot 30 % globalt), samt utvikling av nye digitale forretningsmodeller og inntektsstrømmer (29 % mot 17 % globalt).

 Under pandemien har det vært et stort handlingsrom for å initiere og akselerere digitaliseringsprosjekter og innovasjon. Dette har gitt toppledere en unik mulighet til å ruste selskapene for fremtiden og behovet for mer bærekraftige og fleksible drifts- og forretningsmodeller. Nå er utfordringen å styre innsats og investeringer mot områder som gir oss mulighet for fremtidig vekst samtidig som cybersikkerhet og beredskap opprettholdes, sier Skjelvan.

Fjernledelse – den nye normalen

Lederrollen har blitt viktigere enn noen gang, med synlighet og nærvær som en viktig driver for engasjement og samarbeid hos en distribuert arbeidsstyrke. Lederne har nå blitt enda viktigere som kulturbærere og rollemodeller i en virtuell verden.

9 av 10 nordiske topplederne sier de planlegger å nedskalere kontorlokaler (69 % globalt), og det forventes at rundt 40 prosent av arbeidsstyrken vil fortsette å jobbe hjemmefra eller fra andre lokasjoner enn kontoret de neste par årene. Med det øker forventningene til god lederkommunikasjon, transparens og tettere oppfølging.

9 av 10 oppgir også at kommunikasjonen de har med sine medarbeidere har blitt bedre under krisen (68 % globalt), og 75 prosent sier de vil bygge videre på måten de nå samhandler og kommuniserer digitalt (77 % globalt). 88 prosent mener at jobbing fra distanse har gitt bedre tilgang til talenter (73 % globalt).

– Pandemien har gitt toppledere en klar oppfatning av mulighetene for fremtidens arbeidsstyrke. De forstår at det trengs en solid strategi, som ikke bare fokuserer på digital kommunikasjonsteknologi, men også hvordan bygge tillit, lede med empati og styrke relasjoner i en ny normal og forvalte en mangfoldig arbeidsstyrke, støttet av en tydelig visjon og verdier som gjør at ansatte er motiverte og ønsker å være med på endringsreisen, oppsummerer Lars Inge Pettersen, administrerende direktør i KPMG Norge.

Tar sin del av byrden

2020 er året hvor det i stor grad handler om virksomhetenes samfunnsbidrag, misjon og verdier, og hvordan selskapene kan ta ansvar for samfunn og medarbeidere i krisetid. Hele 96 prosent av de nordiske topplederne sier at selskapets “misjon” har gitt dem klare rammer for å ta raske og effektive COVID-19-relaterte beslutninger, sammenlignet med 77 prosent av topplederne globalt. Til tross for at færre nordiske enn globale toppledere sier de har blitt personlig berørt av pandemien (29 % mot 39 % globalt), har deres reaksjon tilsynelatende vært sterkere og mer empatisk.

Nordiske toppledere er blant annet mer villige til å dele på den økonomiske byrden. Mer enn 70 prosent har endret sin egen kompensasjon som et resultat av krisen. Samtidig planlegger 41 prosent å ofre egen bonus for 2020, sammenlignet med 18 prosent av de globale topplederne og bare 6 prosent i USA.

– Nordiske toppledere er sitt ansvar bevisst. Å kutte lederlønninger og bonuser er ikke bare en strategi for å påvirke bunnlinja, men også en måte å vise solidaritet og dele byrden med ansatte som har blitt berørt av krisen. Når verdier og samfunnsansvar ligger i bunnen er det enklere for ledere å prioritere innsatsen der det betyr aller mest. Måten selskapet møter egne ansatte, kunder og samfunnet i en krevende tid, er avgjørende for fremtidig lønnsomhet og vekst samt hvordan selskapet oppfattes, sier Pettersen.

Kåret til det mest attraktive IT-konsulentselskapet

Universum har nylig kåret Sopra Steria til Norges mest attraktive konsulentselskap for yrkesaktive teknologer – samt til årets klatrer blant arbeidstakere med ingeniørutdanning.

 

 

– Sopra Steria er på topp av sin bransje i år, og dermed får de pris som bransjens beste blant IT-konsulentselskapene i Norge, sier Carlo Duraturo, daglig leder i Universum Norge.

 

Hvert år kårer Universum landets mest attraktive arbeidsgivere. Årets utdeling skjedde i forbindelse med webinaret Universum Awards går kveld.

 

– Vi er stolte av å rangere sammen med selskaper som Google, Microsoft, Finn og DNB, opp fem plasser fra i fjor, sier Megan Strand, Brand Director i Sopra Steria

 

– En formidabel reise

Kåringene baseres på tilbakemeldinger fra mer enn 12 000 yrkesaktive med høyere utdanning. Disse er delt inn i seks yrkesretninger: Teknologer, ingeniører, økonomer, jurister, humanister og personer med medisinsk eller helsefaglig utdanning.

 

– Det har vært spesielt gøy å følge Sopra Sterias vekst i attraktivitet blant alle disse gruppene. Tenk at for fem år siden kom Sopra Steria på 22. plass blant teknologene. I år kom de på 5. plass, altså en formidabel reise, sier Duraturo.

 

I forrige måned ble også Sopra Steria utpekt til beste it-konsulentselskap da Academic Work kåret landets mest attraktive arbeidsgiver blant unge arbeidstakere. Og før sommeren gikk Sopra Steria helt til topps i Great Place to Works årlige kåring av Norges beste arbeidsplass – for fjerde år på rad.

 

Utvikling, utfordringer og delekultur

Dette skyldes ikke flaks og tilfeldigheter, understreker HR-direktør Beathe Lassen i Sopra Steria.

 

– Kampen om de beste hodene er tøff i bransjen vår, og derfor satser vi på å kunne tilby faglig utvikling, spennende arbeidsoppgaver og en raus delingskultur. Vi jobber langsiktig med å være en attraktiv arbeidsplass, og jeg er stolt over at så mange ønsker å jobbe hos oss, sier Lassen.

 

Hun forteller at medarbeiderutvikling står i sentrum for alt Sopra Steria gjør. Selskapet har etablert et eget økosystem for læring, med utviklingsprogrammer, kurs, mentorer, faglige forum og sosiale nettverk.

 

Arbeidet med ekstern synlighet har også bidratt til den gode plasseringen, legger Megan Strand til.

 

– Vi i har i en årrekke arbeidet systematisk med både employer branding og ekstern synlighet av vår ekspertise. Det arbeidet har gjort det mulig for oss å ta rollen som ledende konsulentselskap innen digitalisering i Norge, og at vi er attraktive blant arbeidstakere. Vi har sett fordeler av å kombinere kunnskap og ekspertise fra HR-avdelingen og marked- og kommunikasjonsavdelingen for å lykkes, sier Strand.