Skal bli ledende for grønn omstilling

Fra venstre, Lillian Røstad, Managing Director Business Consulting i Sopra Steria, Øyvind Vederhus, byråleder Footprint, Beate Nossum, gründer av Footprint, Kjell Rusti, administrerende direktør Sopra Steria, samt Christopher Mortensen, gründer av Footprint.

Digitalisering og bærekraft er to megatrender. Når det anerkjente klimabyrået Footprint og Sopra Steria nå slår seg sammen, har de som ambisjon om å bli ledende i Norge på bærekraftrådgivning.

Sammen vil de bidra til at norske virksomheter klarer å nå klimamålene frem mot 2030.

– Vi vet at den grønne omstillingstakten må økes kraftig de neste årene. Derfor slår vi sammen det fremste kompetansemiljøet innen bærekraftrådgivning med Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, sier Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria.

Nylig signerte de to selskapene kontrakten som sikret sammenslåingen, og denne vil bli effektuert i løpet av juli eller august. Det betyr at Sopra Steria får med seg tung bærekraftkompetanse på laget. Footprint har i løpet av de siste årene bemerket seg som ledende innen strategi, kommunikasjon, gjennomføring, analyse og rapportering innen grønn omstilling.

– Vi ser at næringsliv og offentlig sektor har utfordringer med å sikre gjennomføring av sin grønne strategi. Derfor er det en betydelig økt etterspørsel fra våre kunder om å få bistand innen grønn omstilling. Sopra Steria vil ta en større nasjonal rolle for raskere og lønnsom grønn omstilling, og styrker dermed kompetansen for å akselerere dette, sier Rusti.

– Må bli enklere å ta store grep

Footprint er Norges så langt eneste rene klimabyrå. De har 22 medarbeidere og toneangivende selskaper som Orkla, Coca-Cola, Ruter, Nel og Widerøe på en kontinuerlig voksende kundeliste.

Beate Nossum grunnla selskapet sammen med Christopher Mortensen i 2016. Nå er de to svært fornøyd med sammenslåingen av de to selskapene:

– Digitalisering og bærekraft er to megatrender nå som smelter sammen for fullt. Den grønne omstillingstakten krever at vi tenker nytt rundt potensialet som ligger i digital teknologi. Hvis vi skal unngå et b-lag av bedrifter og kommuner som henger etter når vi nærmer oss 2030, trenger vi rådgivning i kombinasjon med teknologi. Det vil gjøre det enklere for vanlige organisasjoner å ta store grep, som også vil være lønnsomme, sier gründerne.

Og lønnsomhet er bærebjelken i mye av arbeidet Footprint har gjort for kundene sine. De er opptatt av at verden vil gå raskere framover når næringsliv og offentlige virksomheter bruker sin samlede innovasjonskraft i felles retning. Byråleder i Footprint, Øyvind Vederhus, sier at de vil bistå kundene med å ta en posisjon innen det grønne skiftet:

– Vi mener at det i høyeste grad er legitimt å se forretningsmuligheter i den endringen verden skal igjennom de neste tiårene. Faktisk er det en forutsetning for at vi skal få det til. Da må det være rom for å posisjonere seg, skape nye markeder og oppnå konkurransefordeler, sier Vederhus.

Vil doble antall ansatte

Rusti sier at ambisjonen nå er å vokse raskt innen klima- og bærekraftsrådgivning. Han mener det er et behov for girskifte, og de ønsker med det å mer enn doble antall ansatte innen dette området. Det vil si at Sopra Steria har ambisjon om å runde 100 rådgivere i løpet av kort tid.

– Det aller viktigste for oss er at dette gir verdi for kundene våre og for de eksisterende kundene til Footprint. Vi vil være til stede som en strategisk partner, som hjelper dem å skape fremtidens grønne og digitale virksomhet, avslutter Rusti.

Selger ut IT-konsulentvirksomheten

Vismas IT-konsulentvirksomhet, med fokus på digital transformasjon selges til CVC Capital Partners Fund.

 

Vismas IT-konsulentvirksomhet, med fokus på digital transformasjon, har vært en del av divisjonen Visma Custom Solutions, og er en leverandør av virksomhetskritiske IT-løsninger, konsulenttjenester og datadrevne teknologier, med 2.000 dyktige ansatte i Norden og Litauen og 8.000 kunder i privat og offentlig sektor.

Med sitt fokus på tilpasset programvareutvikling, skiller denne forretningsmodellen seg fra resten av Visma Group, som er fokusert rundt SaaS (Software as a Service) og standardiserte produkter.

Sterk interesse for IT-konsulentvirksomheten fra flere potensielle kjøpere de siste månedene førte til en lukket auksjonsprosess med en utvalgt gruppe interessenter. En sentral begrunnelse for transaksjonen er at både Visma og det nye selskapet kan oppnå enda sterkere vekst som to separate selskaper.

For Visma betyr transaksjonen en rendyrking av kjernevirksomheten innen virksomhetskritisk, skybasert programvare til private og offentlige kunder i Europa.

– Vi tror dette er en god avtale for alle parter, siden IT-konsulentvirksomheten kan utvikle seg enda raskere og bedre som et selvstendig selskap. For Visma betyr dette enda skarpere fokus på vår kjernevirksomhet fremover, og ytterligere midler til å følge vår ambisiøse vekststrategi, sier Merete Hverven, administrerende direktør i Visma.

CVC er en global forvalter av alternative investeringer med et globalt nettverk av 25 lokalkontorer. CVC har vært aktiv i de nordiske markedene i mer enn 20 år, og kan vise til suksessfullt samarbeid med en rekke selskaper i regionen.

– Vi er glade for denne muligheten til å investere i og akselerere veksten til det nye selskapet, som har hatt en imponerende vekst under Vismas eierskap. Virksomheten er godt posisjonert for å fortsette sin vekstreise i et marked med attraktive underliggende drivere, ved å levere store digitale akselerasjonsprosjekter på tvers av alle nordiske land. Vi ser frem til å samarbeide med det talentfulle teamet for å sette fart på denne utviklingen, sier Christoffer Sjøqvist, Senior Managing Director og leder av CVC Danmark, og Leif Lindbäck, partner og leder for CVC TMT EMEA.

Aktør i Norden

Visma Custom Solutions kan vise til vekst over flere år, og har de siste fem årene økt omsetningen med 22 prosent årlig i gjennomsnitt. Omsetningen i 2021 var på 280 millioner euro, noe som gjør virksomheten til et av de største digitale IT-tjenesteselskapene i Norden.

Det nye selskapets prosjekter spenner over hele livssyklusen for programvare- og apputvikling, og utnytter kompetanse innen GovTech, analytics, cybersikkerhet og skytjenester. Selskapet vil ha 30 kontorer over hele Norden og i Litauen, med hovedkvarter i København.

CVC vil støtte det nye selskapets eksisterende lederteam og ansatte til å vokse og utvikle sin ledende markedsposisjon gjennom både organisk vekst og fremtidige oppkjøp, under en ny merkevare.

Nåværende divisjonsdirektør for Custom Solutions, Carsten Boje Møller, vil overta rollen som administrerende direktør i det nye selskapet.

– Dette er en flott mulighet for oss til å skape en ledende nordisk IT-konsulentvirksomhet med fokus på digital transformasjon. Jeg er veldig spent på å få CVC om bord, siden de har en klar ambisjon om å støtte vår strategi og vekstambisjoner. Dette har vært de viktigste kriteriene ved valg av rett eier til vårt nye selskap, og vi ser frem til å samarbeide med dem for å akselerere vår vekst som et selvstendig selskap, sier Møller.

Finansielle vilkår i transaksjonen er ikke offentliggjort.

Visma fortsetter skyreisen

Siden oppstarten i 1996 har Visma vokst både organisk og gjennom oppkjøp til å bli et av Europas største programvareselskaper, og en markedsleder innen skybaserte økonomisystemer for bedriftskunder i Europa.

Gruppen rapporterte inntekter på 2.1 milliarder euro i 2021, etter en periode med uavbrutt vekst på 19 prosent årlig i gjennomsnitt siden 2006.

I samme periode vokste EBITDA med gjennomsnittlig 24 prosent per år, og omsatte for 590 millioner euro i 2021.

Vismas andel av inntekter fra skybaserte tjenester var 81 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2022. Konsernets andel av abonnementsbaserte, repeterbare inntekter, som utgjorde 83 prosent ved utgangen av 1. kvartal i år, forventes å øke etter salget.

Om CVC Capital Partners

CVC er et ledende private equity- og investeringsrådgivningsfirma med et nettverk av 25 kontorer over hele Europa, Asia og USA, med cirka 125 milliarder euro i forvaltningskapital. Siden grunnleggelsen i 1981 har CVC sikret forpliktelser på over 155 milliarder euro fra noen av verdens ledende institusjonelle investorer på tvers av sine private equity- og kredittstrategier. Fond som forvaltes eller rådgis av CVC er investert i over 100 selskaper over hele verden, som har en samlet årlig omsetning på rundt 100 milliarder euro og sysselsetter mer enn 500.000 personer.

 

Utvider kurstilbudet innen cybersikkerhet

Datasikkerhet får stadig større oppmerksomhet blant norske virksomheter. Samtidig blir trusselbildet mer komplekst og behovet for kompetanse innen datasikkerhet større.

 

– Etter de første dataangrepene i Norge på midten av åttitallet har kompleksiteten på angrepene og vår avhengighet av systemene økt enormt. Når samfunnet digitaliseres og flere systemer flyttes på internett, blir konsekvensene av datainnbrudd mer alvorlige. Samtidig er det utviklet metoder og teknologi som gjør at vi kan sikre systemene bedre. Allikevel ser vi at anbefalte sikkerhetstiltak ikke blir gjennomført, sier Stein A. Møllerhaug, sikkerhetsinstruktør i Experis Ciber.

Møllerhaug er blant landets fremste sikkerhetseksperter, og har siden 1986 jobbet både nasjonalt og internasjonalt med datasikkerhet

Krever risikobasert tilnærming

Han mener norske virksomheter må gå bort fra ideen om det perfekte sikkerhetsopplegget og heller ha en risikobasert tilnærming til sikkerhet.

– I ISO 27005 defineres virksomhetens kjerneverdier som prosesser, aktiviteter som støtter prosessene, og virksomhetskritisk informasjon. Dette er primære verdier som virksomheten må beskytte. Den største utfordringen i møte med truslene er mangel på systematisk kunnskap. Ifølge Nasjonal Sikkerhetsmyndighet er det et misforhold mellom truslene og kompetansen i virksomhetene. Vi ønsker å lukke dette kompetansegapet, sier han.

For å få til dette peker Møllerhaug på viktigheten av en tilnærming basert på risikoforståelse og en respons basert på hendelsen:

– Dette er ikke så vanskelig om man forlater den panikkpregede måten å gjøre ting på til fordel for en systematisk tilnærming. Det er ikke mangel på gode metoder og verktøy, men mangel på riktig bruk. Det er nettopp dette som ligger til grunn for vårt undervisningstilbud.

Lanserer internasjonale sertifiseringer

Selskapet lanserer nå flere internasjonale sertifiseringskurs for å styrke sikkerhetskompetansen og gjennomføringsevnen blant norske virksomheter.

– Det er tre hovedklasser med kurs. Det ene er sertifiseringskursene som ved bestått eksamen gir en formell internasjonal godkjenning innen ulike områder. Dette er SSCP for teknikere, CISSP for informasjonsledere og CCSP for skytjenester, sier Møllerhaug og tilføyer:

– De største skandalene i forbindelse med bruk av skytjenester kunne vært unngått om virksomhetene hadde fulgt rådene i de 10 første sidene av pensum i CCSP.

Den andre klassen kurs er ISO27001, en av få internasjonale standarder for informasjonssikkerhet.

– På det ene kurset lærer man å implementere standarden og på det andre lærer man å revidere standarden. Kursene har et internasjonalt anerkjent pensum med god struktur og systematisk tilførsel av kunnskap. Har du bestått disse kursene mestrer du de viktigste delene av de kritiske områdene, sier han.

Han forteller videre at selskapet også har en serie egenutviklede kurs i form av et tretimers introduksjonskurs i informasjonssikkerhet, et tretimers lederseminar og et todagers teknologifokusert seminar.

– Her ser vi på nye og sentrale teknologier som blokk-kjede, skytjenester, IoT, sikkerhet på mobile enheter, kryptering og annet. Alt er praktisk orientert med konkrete eksempler, understreker han.

Passer alle bedrifter

Møllerhaug forteller at kursene i utgangspunktet er universelle og relevante for alle typer virksomheter.

– Kunnskapen er like anvendelig for en stor internasjonale bedrift som for et enkeltpersonforetak. Det handler i større grad om hvor mye tid du kan bruke på sikkerhet og samtidig ivareta kjernevirksomheten, sier han.

Med «informasjonssikkerhet for alle» som visjon ønsker selskapet å heve minimumsnivået på sikkerhet uten store kostnader.

– Det som ofte lønner seg for mindre bedrifter er å kjøpe tjenestene, eller deler av tjenestene, fra et datasenter eller en skyleverandør. Man kan eksempelvis kjøpe tjenester for å overvåke sikkerhetslogger, tilegne seg noe intern kompetanse, og sette ut det man ikke har kapasitet til å gjøre selv. Kursene våre fokuserer derfor på hvordan man gjennomfører tiltakene utfra den situasjonen man er i. Det handler om å ta styring på informasjonssikkerheten, sier han.

Kostnadsoptimal informasjonssikkerhet

Møllerhaug forteller om en episode som ung korporal hvor han var ute på biltur og kom over en Volkswagen boble med motorbrann.

– Jeg stopper foran bilen for å bistå med brannslukning, men rekker ikke å komme ut av bilen før hun har kastet en pelskåpe over motoren og kvelt brannen. Lærdommen fra episoden er at man bruker ikke en pelskåpe til 30.000 for å redde en bil til 5.000. Hendelsen illustrerer viktigheten av risikostyring, kost-nytte-analyser, og at det er lov å si nei til sikkerhetstiltak. Det sentrale er at man må vite hva man sier nei til slik at sikkerhet ikke blir et sjansespill.

– Når man har identifisert en risiko er det flere ting man kan gjøre. Man kan akseptere risikoen og si at «går det galt, så går det galt» eller man kan ta risikoen på alvor og gjennomføre relevante tiltak. Det viktigste er at man har et bevisst forhold til hvilke tiltak som gjennomføres.

– Dette er årsaken til at jeg er entusiastisk til å jobbe med informasjonssikkerhet. Nå kan vi systematisk tilføre gjennomarbeidet informasjon slik at ulike virksomheter kan ta de riktige valgene. Ingen vil bruke en dyr pelskåpe til å redde en billig bil, avslutter Møllerhaug.

 

Nyansettelser hos Dfind

I mai var begynbte Ingrid Våge Hovland og Eirik Strandkleiv med på Digital & IT-teamet i Oslo. Kompetansebehovet er stort og kandidatmarkedet er tøft, vi styrker derfor teamet vårt med to dyktige rådgivere som har både rekrutteringserfaring og hands on IT-erfaring i ryggsekken. Dette bidrar til at vi kan løse flere behov hos våre kunder med de rette kandidatene.

er opprinnelig fra Førde, men bor i dag på Frogner i Oslo. Hun er utdannet på NTNU med fokus på digital virksomhetsutvikling. På Masteroppgaven skrev hun om kunstig intelligens innen rekruttering og innovasjon. Ingrid har siden hun ble ferdigutdannet i 2020 jobbet som utleid konsulent gjennom Dfind Consulting. Hun er glad for å jobbe nært teknologien, men har savnet å jobbe mer med mennesker, bygge prosesser samt utfordre og ha dialog med rekrutterende ledere. Nå har Ingrid valgt å ta steget til Dfind for å bygge videre på det hun trivdes best med under studiene, nettopp å drive prosjekter og få folk til å jobbe sammen med teknologi som verktøy.

Eirik Strandkleiv er opprinnelig fra Ålesund, men bor i dag på Ensjø i Oslo. Han er utdannet siviløkonom på BI. Under studiene startet Eirik som researcher i et mindre rekrutteringsselskap og har ikke sett seg tilbake. Med 6 år som researcher og deretter 8 år som rådgiver har Eirik levert på både kommersielle og digitale roller. Han er opptatt av team, samarbeid og å kunne selge inn bredden fremfor det enkelte oppdraget.

Nytt rekordår for PA Consulting

PA Consulting har nettopp offentliggjort det globale årsresultatet for 2021, som avslører nok et økonomisk rekordår.

I 2021 har PA:

  • Globalt hatt en omsetning på over 6 milliarder kroner – som er en samlet vekst på 24 prosent på tvers av PA’s 22 lokasjoner globalt
  • Rekruttert mer en 50 nye partnere til firmaet
  • Ansatt 1400 nye medarbeidere
  • Lansert og øremerket ca. 90 millioner kroner til PA Foundation, som skal støtte ”disadvantaged groups” i hele verden.
  • Oppnådd en fremragende kundetilfredsheds-score, der 98 % av kundene vil anbefale PA Consulting videre

PA er et innovasjons- og transformasjonskonsulenthus med over 4000 spesialister innen offentlig sektor, finanssektoren, helse- og biovitenskap, energi, samt produksjon og transport. Konsulentene deres er eksperter innen strategi, innovasjon, design, rådgivning, IT, data, forskning og teknologi. PA opererer globalt fra kontorer i bl.a. København, London, Oslo, Stockholm, Amsterdam og New York.

2021 høydepunkter

Innovasjon for kunder

PA har som mål å pleie den naturlige nysgjerrigheten, bygge en positiv human fremtid og levere et unikt arbeid til kunder i en verden i stadig endring. Det skjer med en rekke eksperter – strateger, innovatører, designere, konsulenter, digitale eksperter, forskere, ingeniører og teknologer – som er i stand til å levere ende-til-ende innovasjon med sine kunder.

I 2021 designet PA Englands nye EV ladepunkts-konsept for å drive utviklingen  omkring elektriske køretøy i den globale innsatsen mot klimaendringer.

PA samarbeidet også med Unilever for å utvikle sin benmanningstrategi og beskytte ansatte etter hvert som pandemien akselererte. Sammen utviklet PA og Unilever et verdensledende digitalt verktøy som leverte sanntids og forutsigbar intelligens, globalt og regionalt ned til individuelle Unilever nettsider.

PA samarbeidet med oppstartsselskapet Wildtype for å bringe bærekraftig laboratoriedyrket laks til markedet for å ta vare på miljøet og samtidig møte forbrukernes etterspørsel, noe som muliggjør ren energiinnovasjon for vindturbinprodusenten Vestas.

Investering i mennesker

I 2021 tok PA til seg 1392 nye medarbeidere, inkludert 50 nye partnere.

Kjernen i PA´s personalstrategi er å sikre personlig og faglig utvikling av ansatte. I 2021 utvidet PA sine veilednings- og virtuelle læringsmuligheter via PA Academy. Selskapet rullet også ut Race Allyship-trening på tvers av gruppen, lanserte sitt Women in Leadership-program og fortsatte å utvide sine ansattes nettverk, inkludert Mental Health & Wellbeing, Military, Pride, RISE (Racial Inclusion and Social Equity) og Women’s Network.

Mot slutten av 2021 etablerte PA også ‘The PA Foundation’. Oppdraget til PA i samarbeid med The PA Foundation vil være å utvikle og inspirere mennesker, spesielt de som jobber med sårbare grupper, til å være morgendagens innovatører og ledere og å utvikle deres nysgjerrighet og oppfinnsomhet til beste for de som trenger det mest. PA har øremerket ca. 90 millioner danske kroner de neste fem årene til PA Foundation-arbeid, samt 10 000 timer konsulentarbeid på frivillig basis.

Henrik Ringgaard, Head of Denmark, PA Consulting sier:

-Når vi ser fremover, betyr et sterkt 2021 at vi er i en fantastisk posisjon for videre vekst – både for våre kunder og våre ansatte. Vårt formål og strategi er tydelig. Vi skal drive vekst ved å investere ytterligere i vår dype sektorkompetanse og slå sammen ende til ende kompetanse, for å skape best mulige løsninger for å møte våre kunders største utfordringer med dem, og vi vil også sørge for at vi fortsetter å rekruttere fantastiske talenter og investere ytterligere i å skape muligheter for våre ansatte til å lære, utvikle og bygge spennende og givende karrierer.

Satser på strategi og organisasjonsutvikling

Ståle Bråtebekken, leder for strategi og organisasjonsutvikling i AC

For første gang er The Assessment Company (AC) med i Konsulentguidens undersøkelse innen Management Consulting, som vi publiserer på tiende året.

Da AC startet opp i 2014 så de en nisje i markedet innen rekruttering; derav navnet The Assessment Company. Selskapet startet opp People Lab som utnytter teknologi for å skape selvinnsikt og mestring i hele organisasjonen. Hovedtanken er å ha et treningsrom, gjerne med filmopptak for case-oppgaver og intervjuer.

AC har videreutviklet seg med samme tankesett innenfor strategi og organisasjonsutvikling. Selskapet hadde en økning i omsetning på nesten 40 % i 2021.

–Hva er årsaken til de gode resultatene?

–De som jobber hos oss er ikke redde for å bli «skitne på hendene», og de fleste har ledererfaring fra næringslivet. Vi er også veldig nøye på å realisere strategien i organisasjonen vi jobber med – ned på detaljnivå, sier Ståle Bråtebekken som leder avdelingen Strategi og Organisasjonsutvikling i AC.

Til tross for sin nysatsing så scoret AC meget bra i rapporten Management Consulting 2022:

  • Nummer 3 på totalinntrykk på innkjøp under 1mill
  • Nummer 4 på sjanse for gjenkjøp
  • Nummer 5 på verdiskapning

 

Lukkede nasjonale skytjenester

Ina Ullern fra VMware og Tor Neset fra Sopra Steria

Sopra Steria har blitt tildelt en høythengende partnerstatus fra VMware for evnen til å levere lukkede, nasjonale skyløsninger. Konsulentselskapet er med dette en av ytterst få som kan levere både kommersielle, private og nasjonale skyløsninger.

For de fleste virksomheter er nettskyen en viktig digitaliseringskatalysator, men det betyr ikke at alt hører hjemme i åpne skyplattformer. Sju av ti virksomheter anser det som svært risikabelt å lagre sensitive opplysninger i en kommersiell sky. Likevel gjør halvparten nettopp det, ifølge en IDC-undersøkelse.

– Mange aktører sitter på kritisk infrastruktur, deriblant Forsvaret, kommuner og etater, politi, helsevirksomheter og energiselskaper. Samtidig har også disse aktørene mange systemer som ikke er kritiske. Er man for tilbakeholden når det kommer til skytjenester, risikerer man å havne bakpå i digitaliseringen, sier Odd Inge Bjørdal, teknologi- og driftsdirektør i Sopra Steria.

Nå har VMware tildelt Sopra Steria utnevnelsen VMware Sovereign Cloud Partner i Norge. Dette innebærer at Sopra Steria ansees som en spesielt pålitelig leverandør av de lukkede, nasjonale skyløsningene til VMware.

– Nye skyforskrifter har skapt nye utfordringer og usikkerhet i Norge. VMwares Sovereign-skyprogram gjør det mulig for organisasjoner å kjøre sensitive, konfidensielle og regulerte data på en sikker, norsk nasjonal sky, sier Andy Stevens, Norgessjef i VMware.

Han legger til at Sopra Steria er en viktig Cloud Partner for VMware i Norge, med en ny og moderne driftsplattform (Solid Cloud2) som er bygget på VMware-teknologi.

– Det er flott å se vår Cloud Partner of the Year i 2021, Sopra Steria, oppnår Sovereign Cloud-status i Norge. VMware ser på Sovereign-kapasitet i Norge som en viktig driver for sikker skyinnovasjon. Dette er en svært viktig og prioritert partnerstatus som får mye oppmerksomhet i markedet – og vi vil gjerne takke hele Sopra Steria teamet for deres gode innsats og arbeid for dette, sier Stevens.

Ønsker å regulere datasentre

Tidligere i 2022 publiserte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) en rapport om norske datasentre og digital autonomi. Stadig flere og mer alvorlige cybertrusler gjør at direktoratet nå ønsker å få på plass norske reguleringer som gir bedre kontroll med sikkerhet og eierskap knyttet til datasentre.

– Vi må gjøre Norge robust mot angrep og sabotasje, og mener derfor at datasentre bør underlegges offentlig regulering på samme måten som Ekom-bransjen og kraftbransjen. At ingen vet hva som foregår på innsiden av et datasenter, kan være en trussel mot Norge og er en lite ønskelig utvikling i et samfunnsperspektiv, uttalte avdelingsdirektør Bente Hoff i NSM i forbindelse med lanseringen av rapporten.

Rett skyløsning til rett behov

Gjennom sitt egenutviklede hybride skykonsept RightCloud, hjelper Sopra Steria norske virksomheter med å velge de skyløsningene som passer best til deres behov.

– En god del data og tjenester kan legges ut i Microsoft Azure, Google Cloud Platform eller AWS, mens andre ting bør inn i private skyplattformer. For det som er aller mest kritisk, er det nødvendig med en lukket, nasjonal løsning som drives fra Norge, av norske spesialister. På den måten kan både offentlige virksomheter og andre viktige samfunnsaktører på en trygg og hensiktsmessig måte komme videre med sin egen digitaliseringsreise, sier Tor Neset, teknologisjef i Sopra Steria.

 

 

Ny konsulentsjef i Atea

Administrerende Direktør Ole Petter Saxrud og ny leder for Atea Consulting Hans Sigvart Hansen.

Hans Sigvart Hansen er ansatt som ny leder for Atea Consulting. Han har lang erfaring som leder fra IT-konsulentbransjen, og blir helt sentral i Atea Norges videre satsing på konsulenttjenester.

Ole Petter Saxrud, adm. direktør i Atea Norge, gleder seg til Hansen er på plass.

– Jeg er veldig glad for å ha fått på plass en så drivende dyktig leder som Hans Sigvart. Han har jobbet for noen av de største IT-konsulentskapene i Norge og har lang ledererfaring fra bransjen. Han blir helt sentral i arbeidet med å ta en tydeligere posisjon i markedet og spisse oss enda mer som et konsulenthus, sier Saxrud.

Hans Sigvart Hansen blir en del av Ateas ledergruppe.

Erfaring fra konsulentbransjen

Hans Sigvart Hansen har tidligere vært leder for Webstep Norge og har hatt lederstillinger i Capgemini. Nå ser han fram til å ta fatt på nye utfordringer hos Atea.

– Atea er et stort selskap med mange muligheter til personlig utvikling både faglig og karrieremessig. Jeg har stor tro på at vi er attraktive for både nyutdannede og erfarne IT-hoder, og at vi skal tydeliggjøre dette ytterligere i tiden som kommer. Å få lov til å lede den videre satsingen og byggingen av Atea sin konsulentvirksomhet i Norge er en oppgave jeg gleder meg veldig til å ta fatt på, sier han.

Hansen er utdannet ved Høgskolen i Tromsø, avdeling for økonomi og ingeniør, og har en Excecutive Master og Management fra Handelshøyskolen BI.

Kilde: Atea

5 myter om sikkerhet

Når kostnadene til driftskritiske råvarer øker og budsjettene i offentlig sektor må dekke stadig nye oppgaver, blir digitale skytjenester løftet frem som et feltene hvor det er store gevinster å hente.

Og trenden er tydelig – bruken av skytjenester øker for hvert år som går. Allerede i 2019 brukte 94 % av virksomheter skytjenester i en eller annen form, og summene brukt på offentlige skytjenester i verden er estimert å gå fra 229 billioner dollar i 2019 til over 500 billioner i 2023.

Det er kanskje ikke så rart når man ser fordelene, de er enkle å ta i bruk, har lave kostnader, gir tilgang til ny teknologi og nyskapende løsninger, de er fleksible og lettere å skalere enn tradisjonell IT….

Men hvor trygge er skytjenestene egentlig? Og hvordan kan en virksomhet ta i bruk skyen på en måte som faktisk gjør driften tryggere, mer effektiv og som gjør at virksomheten sparer penger?

Hva er skytjenester?

Skytjenester er kort fortalt en annen måte å drifte IT-tjenester på. Det kan være et enkeltstående program, en hel verktøykasse av ulike programmer eller servere hvor du kan kjøre egne programmer. Forskjellen er at driften ikke skjer lokalt i virksomhetene eller hos en driftsleverandør men via profesjonelle miljøer som selger tjenestene over nettet som de er (as a Service).

Mange virksomheter er forsiktige med å ta i bruk skyen, bekymringer om informasjonssikkerhet og personvern er det som oftest er årsaken til at man venter. Nedenfor hjelper vi deg med å avkrefte 5 myter om sikkerheten i skyen slik at din virksomhet kan ta de riktige valgene.

Myte #1: Skytjenester er utrygge

Dette er den vanligste myten som går igjen om skytjenester. Sannheten er at skytjenester er ansett som tryggere enn tradisjonelle lokalt driftede løsninger. Skyleverandører har bedre kompetanse og flere ressurser til å ivareta sikkerheten enn interne avdelinger grunnet størrelsen på virksomhetene. Dette gjelder blant ennet både fysisk sikring av datasentre og rutiner for digital sikkerhet, oppdateringer, overvåkning, deteksjon og prevensjon av angrep. Skyleverandører satser svært tungt på sikkerhet i alle ledd. I det digitale våpenkappløpet hvor nye sikkerhetshull oppdages daglig og tas i bruk umiddelbart, gjør skytjenesters raske oppdateringsfrekvens at man ikke er avhengig av at egen IT-avdeling ruller ut egne sikkerhetsoppdateringer.

Myte #2: Vi bruker ikke skytjenester i dag

I mange virksomheter som bruker tradisjonelle IT-løsninger er dette en rådende virkelighetsoppfatning. Sannheten er at så å si alle virksomheter bruker skytjenester i en eller annen form enten det er sanksjonert eller ikke. Skytjenester er per definisjon enkle og billige å teste og ta i bruk. Dette betyr at virksomheter som er tilbakeholdne når det kommer til å prøve ut ny teknologi vil oppleve skygge-IT – at fagmiljøer og enheter på eget initiativ tar i bruk tjenester som ikke er velsignet av virksomhetens IT-avdelinger.
Tallenes tale er tydelig – en norsk undersøkelse fra 2019 viste at alle virksomheter benytter skytjenester i større og mindre grad. Når digitale tjenester tas i bruk uten at disse er satt opp i tråd med virksomhetens prinsipper for arkitektur og informasjonssikkerhet, utgjør det en stor fare for datalekkasjer og angrep som kan lamme driften. Den beste måten å forhindre dette på er ikke å slå hardt ned på skygge-IT, men å endre tankesettet sitt til å bli «cloud-first», lytte til virksomhetens behov og være åpen for å ta i bruk ny teknologi.

Myte #3:

Det er bedre å ha kontroll på våre sensitive data selv enn å gi dem til en ekstern leverandør med datasenter i utlandet

Mange tenker at skytjenester kan tas i bruk for enkelte prosesser og datatyper men at særlig sensitive data burde ligge i en tradisjonell/lokal tjeneste. Dette blir å snu sikkerhetssituasjonen på hodet – når skytjenester er ansett som tryggere enn tradisjonelle løsninger betyr dette at de mest sensitive dataene man har lagres på den minst trygge måten. Juridiske krav om datalagring i Norge er heller ikke en hindring lenger da flere og flere skyleverandører tilbyr datalagring i Norge.

Myte #4: Skyleverandøren er ansvarlig for IT-sikkerheten

Mange som tar i bruk skytjenester lener seg tilbake i stolen, vel vitende om at sikkerheten nå er bedre enn før. Her følger det et stort men: Din virksomhet er selv ansvarlig for sikkerheten og må forsikre seg om at tjenesten man tar i bruk er trygg nok.

Gjennom gode risikovurderinger som tar for seg aktuelle skyleverandør, deres sikkerhetsrutiner, informasjonens karakter og potensielle trusselscenarioer, kan man velge en tjeneste som ivaretar sikkerheten på et tilstrekkelig nivå. Skytjenester har ikke en økt risiko ved seg, men risikoene ved denne typen tjenester er annerledes enn for tradisjonelle tjenester. Alle skyer er unike og tilbyr ulike sikkerhetsmekanismer som kryptering, data duplisert i ulike datasenter, overvåkning, sikkerhetslogger, to-faktor autentisering og mye mer. Ofte må imidlertid disse funksjonene skrus på av kunden selv. Når du skrur til sikkerheten i tjenestene du kjøper, er det viktig å balansere sikkerhet med brukervennlighet og effektive arbeidsprosesser.

Myte #5: Privat sky er tryggere enn offentlig sky

Hva er privat og offentlig sky?

Privat sky er en skytjeneste som driftes for en enkelt virksomhet. Offentlig sky er tjenester som selges åpent og er tilgjengelig for alle som ønsker og kan betale for den.

Å ta i bruk en privat skytjeneste som kun er tilgjengelig for en selv kan fremstå som et fristende første steg ut i skyen. Dette ved at du får de mulighetene skytjenester tilbyr, uten risikoen for samrøre med andre virksomheter eller at dataene ligger hos en fremmed leverandør.

Sannheten er at private skytjenester ofte er dyrere å drifte (siden man går glipp av stordriftsfordelene), de har heller ikke de samme sterke fagmiljøene når det gjelder fysisk og digital sikkerhet. Det som imidlertid er viktigst er at de ofte er lettere å hacke! Når du autentiserer deg til en privat skytjeneste må du inn i ett sikkerhetsnivå, mens offentlige skytjenester ofte autentiserer deg to ganger – en gang for selve tjenesten og en til for den delen av tjenesten din virksomhet benytter.

Kilde: Vegard Østhagen. Seniorrådgiver i Habberstad

Er Lean Startup nyttig?

Av: Per-Egill Frostmann

Lean Startup metoden er blitt et svært populært og mye brukt verktøy for gründere (entreprenører ) som bygger nye virksomheter. Lean Startup, som har tette bånd til agil produktutvikling og produksjon, er kanskje ikke så nyttig for mange startups som det umiddelbart kan virke som. Et ganske nytt studie spør om metodikken og the business model canvas som er knyttet opp til lean startup metoden faktisk er så nyttig for de mange nye oppstartsbedriftene.

Lean metoden fikk global oppmerksomhet tidlig på 1990-tallet. Jeffry K. Liker (m.fl.) skrev bøkene The Toyota Way og The Toyota Way to Lean Leadership om Toyotas produksjonsmodell. Dette ble etterhvert fulgt opp med Eric Ries berømte bok The Lean Startup (2011) som har solgt over 1 million eksemplarer.

  • Lean metoden ble opprinnelig utviklet for (kontinuerlig og inkrementelt) å forbedre en organisasjons eksisterende produkter samt redusere sløsing.
  • Den legger vekt på eksperimentering og å utvikle hypoteser basert på tilbakemeldinger fra kundene.
  • For at startups skal kunne benytte lean så kreves det at den nystartede virksomheten benytter verktøy eller prosesser som viser de viktigste og mest relevante data for å guide produktutviklingen og forretningen.

Ny forskning har funnet at:

  • Når organisasjoner benytter seg av lean, så tenderer de mot å utvikle motvilje mot akademisk ekspertise og forskningsfunn som hjelp til å ta bedre beslutninger. Gründerne dyttes mot kun å stole på feedback fra kunder for å designe og forbedre produktet.
  • Det er målbare forskjeller mellom Lean metodens retningslinjer og mål på papiret og den reelle daglige praksisen når gründerne bruker metoden.
  • Gründere ser ut til å lære på to forskjellige måter når de benytter seg av lean startup:
    • Stedfortredende læring (også kalt modell- eller observasjonslæring), fra andre gründere og egne kunder.
    • Eksperimentell læring fra sin egen forståelse av oppfatning av hva som virker eller ikke

Lean startup metoden

Målet med lean startup metoden er å gi gründere en måte å formulere hypoteser og å skape strukturerte eksperimenter om produktutvikling og deretter bruke resultatene inn i raske iterasjoner eller versjoner av et produkt (eller tjeneste). Fremgangsmåten ble opprinnelig laget for at ledere skulle kunne brainstorme mer produktivt slik at de kunne løse operasjonelle problemer i produksjonsorganisasjoner.

Prinsippene bak lean startup

De fire prinsippene bak lean startup er:

  1. Eliminere sløsing
  2. Kvalitetsledelse
  3. Kontinuerlig (produkt-) forbedring
  4. Læring

Lean startup talspersoner mener metoden fører til radikalt lønnsomme organisasjoner, først og fremst pga Toyota´s svært vellykkede produksjonslogikk. Imidlertid så har forskere vært mer kritiske til metoden da de har funnet at det å benytte seg av lean startup som den eneste metoden for produkt og forretningsutvikling har sine ulemper.

En ny undersøkelse

En gansk ny studie fra Universitetene i Oxford, Bocconi i Italia, MIT og University of  Utah i USA har sett på de potensielle ulempene og problemene med å bruke lean startup metoden som den eneste prosessen for produkt- og forretningsutvikling.

Hva de fant

Studien fant at det er tre hovedproblemer med lean startup metoden som eneste metode.

  1. Det å benytte lean produksjonsteknikk i en oppstartsbedrift.
  2. Det å stole på kundevalidering.
  3. Det å benytte business modell canvas verktøyene til å generere gründer (oppstarts-) hypoteser.

1. Problemet med å benytte lean produksjonsteknikk i en oppstartsbedrift

Forskerne fant at:

  • Mange av metodene for kontinuerlig forbedring som benyttes i større produksjonsmiljøer (som f.eks. Toyota) er ikke designet for og heller ikke orientert mot produkter og tjenester som er på konseptstadiet. Lean er stort sett optimalisert for bruk med eksisterende og vellykkede produkter fremfor helt nye produkter og tjenester.
  • Lean startup som metode ble også funnet å ikke være en effektiv prosess for gründere som prøvde å finne radikalt nye ideer eller finne ut om nye ideer kunne utvikles til et salgbart produkt eller tjeneste.

2. Problemet med å stole på eksperimentering og kundevalidering for produktutvikling

Når det gjelder ulempene som gründere erfarer når de benytter seg av kundevalidering for eksperimentell design, så fant forskerne at:

  • Kunder var dårlige til å evaluere den potensielle verdien eller markedsmuligheten til et nytt produkt eller tjeneste enn gründeren selv.
  • Kundenes forestillingsevne (eller fantasi) var typisk begrenset av den utgaven (iterasjonen) av produktet som de fikk se.
  • Tilbakemeldinger fra kunder som så den nåværende iterasjonen av produktet i et spesifikt miljø, ga ofte entreprenørene feil (kontekst) ledetråder som sendte dem i feil utviklingsretning.

3. Problemet med å benytte business modell canvas verktøyene til å generere entreprenørielle hypoteser

Business model canvas, et vanlig verktøy som mange gründere bruker for utvikle bedriften ser også ut til å ha flere mangler for startups.

Business model canvas er et arbeidsområde som er delt inn i flere ulike fokus- områder. Det er designet for å gjøre det mulig for en gründere å skape en forretningsmodell rundt et produkt, en samling produkter eller tjenester og  det inkluderer typisk elementer som:

a. Nøkkelpartnere
b. Nøkkelaktiviteter
c. Nøkkelressurser
d. Verditilbud
e. Kunderelasjoner
f. Markedskanaler
g. Kundesegmenter
h. Kostnadsstrukturer
i. Inntjeningsstrømmer

Imidlertid som fant forskerne ut at:

  • Det å kartlegge organisasjonsstrukturen i 9 kategoribokser det er ment å stimulere kreativitet og tillate gründere å formulere verdifulle hypoteser for å forbedre produkter eller prosesser. Det ser imidlertid ut til at modellen typisk bare katalogiserer de dataene som er tilgjengelige, fremfor å hjelpe gründere beslutte hvilke eksperimenter som bør gjennomføres. Dette er svært forskjellige saker.
  • Modellens effektivitet er avhengig av unik kunnskap eller oppdagelser som kommer fra dataene som er kartlagt for å få ny innsikt. Dette skjer sjeldent spontant.
  • Selv om gründere kan lære noe, så gir modellen sjelden nok rettledning til å skape en unik strategi for deres spesifikke forretning og fremtidige markeder. Studiet fant at de fleste gründere foretrakk allerede kjente forretningsmodeller fremfor å skape noe unikt.
  • Kanvaset kan virke som et metaforisk kart over virkeligheten uten at vi forstår hva det egentlig er et kart over. Husk: kartet er ikke virkeligheten.

Lean startup metoden bruker lite tid på «vitenskapelig hypoteseutvikling» og virker mer opptatt av ren gjetting på hva som virker. Istedenfor planlegging foreslås det å utvikle et «mimimum viable product» fordi «planer dør2 i møtet med kunden. Steve Jobs skal ha sagt at «det er ikke kundens jobb å vite hva de ønsker.» Henry Ford sa at «hvis jeg spurte kundene hva du ønsket seg, vil de ha sagt, en raskere hest.» Fremtiden er ukjent, kundene vet sannsynligvis ikke noe mer om fremtidens beste produkt enn gründeren.

Lean startup metoden har mye for seg. Den har dyttet gründere til å bli mer eksperimentorientert og av og til vitenskapelig i sin «hypotesebygging.»

Referanse

Felin, T., Gambardella, A., Stern, S., & Zenger, T. (2019). Lean startup and the business model: Experimentation revisited. Forthcoming in Long Range Planning (Open Access).