Norges beste offentlige digitaliseringsprosjekt er kåret!

Skatteetaten, her ved prosjektleder Anette Beichmann og Marta Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør brukerdialog og prosjekteier, jubler over Digitaliseringsprisen 2024. Til høyre digitaliseringsminister Karianne Tung. Foto: Charlotte Lundbeck Evensen / Digdir

Skatteetaten har vunnet Digitaliseringsprisen 2024 for sin innsats for å forenkle skattemeldingen for bedrifter. Prosjektet kan spare samfunnet for opptil 800 millioner kroner årlig.

Juryleder Olav Skarsbø kaller Skattemeldingen digitalisering i toppklasse og en verdig vinner av Digitaliseringsprisen.

– Løsningen, som er utviklet gjennom samarbeid med systemleverandører og bransjeorganisasjoner, gir lettere utregnet skatt, likere konkurransevilkår og betydelige gevinster for både brukere og samfunnet. Dette er et godt eksempel på nyskaping og bærekraft i offentlig sektor, understreker han.

Tirsdag 18. juni ble prosjektet til Skatteetaten stemt til topps av deltakerne på Digitaliseringskonferansen, et årlig arrangement om digitalisering i offentlig sektor i regi av Digdir.

– Det å motta denne prisen føles som en sterk anerkjennelse av jobben vi gjør når det kommer til digitalisering, jubler Marta Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør i Skatteetaten.

Endelig næringslivets tur

Det begynner å bli en stund siden ordet selvangivelse fremprovoserte kaldsvette og hjerteklapp. Så har også Skatteetaten i lang tid jobbet jevnt og trutt med å gjøre skattemeldingen, som den heter i dag, så enkel og brukervennlig som mulig for deg og meg.

Nå er det næringslivets tur. I år har de for første gang fått bruke en strømlinjeformet og dialogbasert skattemelding. Bakgrunnen er et imponerende og grundig digitaliseringsprosjekt.

– Frem til nå har næringsdrivende sendt inn skattemelding, næringsoppgave og vedleggsskjemaer. Ved innsending av skattemeldingen har næringsdrivende forholdt seg til opp mot 60 skjemaer med til sammen 6500 felt, og de må selv vite hva som gjelder for dem. Mange har opplevd dette som komplisert og tidkrevende. Dette gjør vi nå noe med, sier Gjengedal.

Skatteetaten har jobbet tett med systemleverandører og bransjeorganisasjoner som Regnskap Norge, Revisorforeningen og Økonomiforbindet for å forenkle og forbedre rapporteringen for næringslivet. Dette har munnet ut i en helt ny skattemelding, der den næringsdrivendes perspektiv står i sentrum. I den nye skattemeldingen for bedrifter er brukergrensesnittet flyttet til regnskapssystemene og oppgjørsprogrammene som bedriftene allerede benytter. På den måten kan brukeren jobbe i et system hen allerede er godt kjent med og som er tilpasset bedriftens behov.

Gir beskjed dersom noe ikke stemmer

Løsningen er bedre tilpasset næringslivets prosesser, og overgangen mellom regnskap til skattemelding er enkel og intuitiv. Gjennom digitalisering er opplysningene i skattemeldingen av høyere kvalitet enn før. Derfor gjøres det færre feil, og skatteberegningen blir mer korrekt og oversiktlig. En nyutviklet tjeneste gir brukerne umiddelbar tilbakemelding på ulogiske tall og verdier, og gir individuell veiledning, noe som reduserer sjansen for både feil og bevisste forsøk på juks.

– Så langt det er praktisk mulig, gjenbruker vi den informasjonen vi allerede har. Vi forhåndsutfyller blant annet utkastet til skattemelding, slik vi i mange år har gjort for personlig skattepliktige. Nå begynner vi å gjøre dette for selskaper også. Hvis opplysningene i utkastet stemmer, kan selskapene bruke disse når de sender inn skattemeldingen, forteller Gjengedal.

Skatteetaten, her ved prosjektleder Anette Beichmann og Marta Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør brukerdialog og prosjekteier, jubler over Digitaliseringsprisen 2024. Til høyre digitaliseringsminister Karianne Tung. Foto: Charlotte Lundbeck Evensen / Digdir

800 millioner i samlet gevinst per år

Samtidig har Skatteetaten også utviklet en løsning for etatens egne saksbehandlere. For første gang er hele skattebehandlingsprosessen samlet i ett helhetlig system, noe som sparer tid og ressurser og gjør at saksbehandlerne kan konsentrere seg om mer krevende saker.

– Skatteetatens data skal være pålitelige og tilgjengelige, ikke bare for oss, men også for innbyggere, offentlig sektor og private virksomheter. Vi er opptatte av å forvalte informasjonen vi sitter på slik at den bidrar til forenkling, noe som blant annet betyr at innbyggere og næringsliv ikke trenger å oppgi informasjon til det offentlige mer enn én gang. Det er lønnsomt for alle, sier Gjengedal.

Skatteetaten beregner at den nye skattemeldingen vil gi årlige besparinger på mer enn 300 millioner kroner for næringslivet, nesten 100 millioner i intern effektivisering og i tillegg kommer over 400 millioner for lønnstakere og pensjonister.

De to andre finalistene som kjempet om prisen i år, var Brønnøysundregistrene med løsningen Digital selskapsetablering og Husbanken med løsningen Kobo.

Årets jury består foruten juryformann Skarsbø av Liv Dingsør i DigitalNorway, Ingvild Berlin Kalleberg fra Den norske dataforening, Øystein Eriksen Søreide i Abelia, Øyvind Husby fra IKT-Norge og Kristin Weidemann Wieland i KS

FAKTABOKS:

Dette er Digitaliseringsprisen:

* En pris som kårer årets digitale suksesshistorie i offentlig sektor.

* Deles ut av Digitaliseringsdirektoratet på Digitaliseringskonferansen, tirsdag 18. juni.

* Årets nominerte er prosjektene «Skattemeldingen» (Skatteetaten), «Kobo» (Husbanken) og «Digital selskapsetablering» (Brønnøysundregistrene).

* For å få prisen må prosjektet bl.a. bidra til å realisere regjeringens digitaliseringsstrategi, sette brukeren i sentrum, dele og bruke data, benytte nasjonale fellesløsninger og kunne vise til klare gevinster eller et høyt gevinstpotensial.

* Blant tidligere års vinnere finner vi DigiUng-prosjektet til Helsedirektoratet, Bufdir mfl., TISK IKT, Folkehelseinstituttet, NAV, DSOP-samarbeidet og Deichmanske bibliotek Tøyen.

* I årets jury sitter Olav Skarsbø (leder) i Digdir, Liv Dingsør i DigitalNorway, Ingvild Berlin Kalleberg i Den norske dataforening, Øystein Eriksen Søreide i Abelia, Øyvind Husby i IKT-Norge og Kristin Weidemann Wieland i KS.

Påmeldingen har åpnet!

Nå kan du nominere inn oppdrag til Virkes Konsulentprise 2024!

Nominasjon til Konsulentprisen

En bransje – en prisutdeling!

Prisen deles ut i to kategorier:

  • · Årets Konsulentselskap
  • · Årets Prosjekt / Oppdrag

 

Årets Konsulentselskap vurderes ut fra kundetilfredshet ved utførte oppdrag og tar utgangspunkt i data fra undersøkelsene innen Management Consulting og IT-rådgivning som Konsulentguiden utfører årlig gjennom Norstat, samt skjønnsmessig vurdering fra juryen.

 

Årets oppdrag vurderes ut fra: Særpreg, gjennomføring og effekt av oppdrag. Se kriterer her:

Her er link til nominasjonsskjema: 

 

Virkes konsulentpris i samarbeid med Konsulentguiden deles ut 21. oktober på Ambassaden ved Solli

Vi har funnet cocktailen som fungerer!

Gjennom omfattende tiltak på nytt hovedkontor, mener EY å ha funnet oppskriften på fremtidens arbeidsliv.

 

 

Det kan være utfordrende å tenke nytt og tilrettelegge for en hybrid arbeidsmodell. EY har brukt sine egenutviklede verktøy da de skulle utforme nytt hovedkontor på Stortorvet i Oslo:

Her er noen elementer i EYs tilnærming til fremtidens arbeidsliv med et inkluderende arbeidsliv og hybrid arbeidsmodell:

  • Hybridarbeid er mer inkluderende, fordi arbeidstakere er i ulike livsfaser, hvor ulike ting må prioriteres, da er det viktig at man har en arbeidshverdag som hensyntar dette.
  • Et moderne arbeidsliv krever også moderne kontorlokaler, slik som S7 som er spesialtilpasset den hybride arbeidsmodellen: Et arbeidsplasskonsept som tilbyr en komplett meny av ulike arbeidsstasjoner –enten i team, i stille soner, i sosiale soner, i kreative rom eller med kollegaer i andre land.
  • I EY får man i dag velge å jobbe 80%, til 100% lønn, når man er tilbake fra permisjon og dette har stor betydning for de ansatte i denne livsfasen.

 

–Grunnpilaren i vår måte å jobbe på, er å se mulighetene som ligger i egen mangfold/inkludering. Det er viktig å både være og fremstå troverdig, sier Daniela M. Hamborg, ansvarlig for «Future of Work»-initiativet i EY Norge.

Manifestering av konseptet

–For EY sin del har det vært viktig å manifestere våre tanker og ideer om fremtidens arbeidsliv i det fysiske arbeidsmiljøet der vi jobber. På det nye hovedkontoret har vi omfavnet fremtidens arbeidsliv med alt det innebærer av fleksibilitet: Hos oss er man velkommen til å jobbe hvor man vil og når man vil, i samråd med kunder, nærmeste ledere og teamet. Våre ansatte blir møtt med en høy grad av tillit og vi stoler på at de gjør de rette valg for seg selv og tar ansvar for sin egen arbeidssituasjon, sier Hamborg.

Ettersom de ansatte kan jobbe på den måten som tilfredsstiller hvert enkelte individs individuelle behov kan man, hvis man ønsker det starte arbeidsdagen med en joggetur, sitte ute å ta en kaffe i solen i løpet av dagen eller gjøre andre hyggelige aktiviteter som gjør at man kan samle seg og faktisk bli mer effektiv på jobb.

Mange ansatte setter pris på denne måten å jobbe på, og mange foretrekker faktisk å komme på kontoret hver dag.

–Hva er nytt i denne måten å tenke på?

–Mye av det vi gjør bygger på gamle ideer og tankegods om fleksibelt arbeidsliv – men vi tar det lenger og vi hjelper til å tilrettelegge for våre ansatte.

–Tidlig i min arbeidskarriere , var det ikke uvanlig å ha møter fra 17-19, noe som gjorde det vanskelig for meg som alenemor å balansere jobb/ og privatliv, sier Daniela M. Hamborg.

–Vi har kommet en lang vei siden den gang og mener at vi er gode på å tilrettelegge for de som har barn for eksempel ved å tilby 80 prosent jobb til 100 prosent lønn til denne gruppen, i en periode.

Våre virkemidler er mange – en løsning passer ikke for alle, her skal det være rom for alle!

–-Hvordan kan andre lære av deres modell?

–Vi har ofte visninger på det vi anser er fremtidens arbeidsplass – vi mener at vi har funnet cocktailen som fungerer!

Vi har en ryggsekk full av verktøy, som vi også har brukt på oss selv, sier Daniela.
–Og, ja jeg tror vi har klart å knekke koden med å skape en arbeidsplass der folk har lyst til å være, vi har økt tilstedeværelsen hos de ansatte etter flyttingen.
Under pandemien lærte vi viktigheten av å ha det koselig hjemme, og det er denne følelsen av å være hjemme som vi har forsøkt å gjenskape på de nye kontorene.
Med utsikt til Domkirken i Oslo inneholder de nye lokalene alt fra sykkelspa, utlån av treningstøy, treningssenter, 360 graders terrasse rundt bygningen, kafeteria inne, restaurant ute og velværerom mm. Her skal alle føle seg hjemme:

Fremtidens arbeidsliv må henge sammen med strategien til selskapet, og må gjennomsyre hele selskapet, ikke bare HR.

-–Mange selskaper har det siste året krevet at medarbeiderne kommer tilbake til kontoret og mener at hjemmekontorets gylne tid er forbi – hva er dine tanker rundt dette?

–Vi gjorde det helt motsatt, vi har full tillit, tvang er ikke bærekraftig over tid. Vi ønsker også at våre medarbeidere skal være på kontoret, men vi mener at den enkelte selv er den beste til å svare på hvor de foretrekker å jobbe: Dette avhenger jo selvfølgelig også av kundens behov og prosjektene du jobber med. Den hybride arbeidsmodellen krever derfor ledelse på en ny og annerledes måte. Noen medarbeidere trenger også mye støtte og oppfølging, mens andre er mer selvgående.  Det er krevende å være leder i dag, og vi oppfordrer til forventningsavklaring mellom leder og ansatt hva slags oppfølging vedkommende trenger i forhold til oppnåelse av sine og organisasjonens mål.

-–Har du gode råd til ledere som ikke får de ansatte tilbake til kontoret frivillig?

-– De ansattes behov må settes i system og kulturen må sitte i veggene slik at man føler det. Frivillighet er bedre enn tvang!

Finn rotårsaken til hvorfor de ansatte foretrekker å jobbe fra hjemmekontor og undersøk om kontoret faktisk er tilrettelagt for arbeidet som skal utføres. Den ansattes velvære bør også stå i fokus og det er viktig å anerkjenne at de ansatte har et privatliv. Mange arbeidsgivere setter nå dette høyt på agendaen og skal man være konkurransedyktig som arbeidsgiver, så er det viktig å tiltrekke, beholde, oginvestere og utvikle de ansatte på en best mulig måte.

– Vi har brukt den fysiske arbeidsplassen som et strategisk virkemiddel, samme oppskrift passer ikke alle og konseptet må tilpasses den enkelte bedrift.

Vi har fått en økning i tilstedeværelse på arbeidsplassen. Mange av kundene sitter i dag hjemme og de ansatte setter pris på å komme på jobb, spise god mat, ha gode treningsfasiliteter tilgjengelig og et sted å jobbe midt i sentrum. Det er så hyggelig å være her at kundene våre også ønsker å komme hit, sier Hamborg.

–Vil gjøre Strategy& ledende i Norge

Strategy&,som er en del av PwC og et globalt fullservice strategirådgivningsselskap for toppledere, har ansatt Anders Brun til å lede kontoret i Norge.

 

Nå ønsker Brun å ta opp kampen mot de store strategirådgivingsselskapene, og skal bistå norske toppledere med å forme morgendagens virksomheter.

Strategy& er en del av PwC, og støtter kunder med strategirådgivning over hele verden. Nå er det klart at Anders Brun skal lede virksomheten i Norge. Han kommer fra stillingen som kommersiell direktør i det globale programvareselskapet Aize. Han har også erfaring som investeringsdirektør i Aker Horizons og har jobbet totalt 20 år som konsulent og partner i McKinsey & Company.

Store utfordringer

– Jeg ser frem til å bistå toppledere med deres viktigste og mest komplekse strategiske problemstillinger. Særlig gjelder det å lede overgangen til bærekraftige energiløsninger, ta i bruk KI og ny teknologi samt drive gjennom produktivitetsforbedringer og optimalisere porteføljen gjennom M&A. I Strategy& løser vi dette ved å tilby uovertruffen innsikt, innovative strategier og praktisk gjennomførbare løsninger, sier Anders Brun, managing partner for Strategy&.

– Strategy& har en global styrke, kombinert med PwCs brede kompetanse og tilstedeværelse i Norge. Til sammen gir det Strategy& en unik mulighet til å bistå norske toppledere og investorer i å løse sine utfordringer, sier Brun videre.

Ambisiøse mål

– Vi vil hjelpe våre kunder med å dyrke miljøer som tiltrekker og utvikler bransjeledende kompetanse, hvor innovasjon blomstrer og mangfold feires. Dette gjelder også for oss internt i Strategy& der vi vil kraftsamle PwC Norges etablerte kapasiteter, trekke på global ekspertise men også rekruttere nye medarbeidere som har lyst til å være med å bygge Strategy& til en topp tre posisjon i Norge innen kort tid, sier Anders Brun.

– PwC har hatt stor suksess med Strategy& globalt og i våre naboland, og styrker hele den norske strategivirksomheten til PwC i Norge, ved å kunne tilby en kombinasjon av lokal kunnskap, gjennomføringsevne og Strategy&s globale ekspertise, sier Leif Arne Jensen, administrerende direktør i PwC Norge.

Gir stryk til digitaliseringsmål 

Både stat og kommune strever med å hente ut gevinster fra digitaliseringsarbeidet sitt. For 2023 gir Digdir strykkarakter til to av de seks målene i den nasjonale strategien. 

 

– Mange kommuner og offentlige virksomheter deler ikke data seg imellom, og et økende antall utvikler digitale tjenester uten å tenke på hvordan disse skal passe i det store bildet. Dette er stikk i strid med målene i regjeringens digitaliseringsstrategi, konstaterer Frode Danielsen, direktør i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

 

I 2019 lanserte Solberg-regjeringen Norges aller første digitaliseringsstrategi, med seks klare mål fram mot 2025. På den årlige Digitaliseringskonferansen, som går av stabelen 18. og 19. juni i Oslo, vil Digdir legge frem sin samlevurdering av måloppnåelse gjennom hele perioden digitaliseringsstrategien har vært gjeldende.

 

Lav tillit, lite gevinst 

Som forsmak offentliggjør Digdir nå “Rikets digitale tilstand for 2023”. Dette er en årlig vurdering av digitaliseringsinnsatsen i offentlig sektor. Resultatet er svært blandet. Bare ett av de seks målene i digitaliseringsstrategien får toppkarakter. Tre av målene vurderes bare som delvis oppnådd. De to siste får stryk.

 

– Det er rett og slett ikke godt nok. Fem år etter at vi fikk strategien ser vi at utviklingen går i feil retning på flere områder. Statistikken viser at deling og gjenbruk av data faktisk går ned, at flere digitale løsninger lages uten tanke på helheten og at bare et fåtalls prosjekter oppnår gevinster etter planen, sier Danielsen.

 

Digdir gir stryk både til Mål 1 i digitaliseringsstrategien, som handler om at digitalisering skal skje på en åpen og tillitsvekkende måte, og til Mål 6, som går ut på å hente ut gevinster fra offentlige digitaliseringsprosjekter.

 

– Vi er avhengige av å få med oss innbyggerne når vi lager nye løsninger og fornyer offentlig sektor. Da er det ikke bra nok at under halvparten av befolkningen opplever at digitale offentlige tjenester er tilpasset deres behov, sier Danielsen, og viser til den privatoffentlige rapporten IT i praksis.

 

I samme undersøkelse melder bare 1 av 10 offentlige virksomheter at de i stor grad klarte å realisere de forventede gevinstene fra digitaliseringsprosjektene sine mellom 2022 og 2023. Andelen som bruker et minimum av metode og verktøy for å realisere slike gevinster, ligger på under 50 prosent – og den faller.

 

Etterlyser mer styring 

Nå håper Danielsen at offentlig sektor vil lykkes bedre med å nå målene i den nye nasjonale digitaliseringsstrategien, som kommer i løpet av året. Han er klar på hva som må til for at stat og kommune leverer brukervennlige, effektive og sammenhengende digitale tjenester i årene fremover.

 

– I dag har kommuner og etater for stor egenråderett over hva slags digitale løsninger de skal utvikle og hvordan disse skal snakke med resten av samfunnet. Resultatet er en lappeteppedigitalisering som er dømt til å mislykkes. I fjor fikk vi endelig et digitaliseringsdepartement. Det var klokt av regjeringen. Nå må ministeren få makt og myndighet til å lede fremtidens digitalisering av offentlig sektor, sier Danielsen.

 

Ny administrerende direktør i EY

Arbab Dar og Christin Bøsterud

Arbab Dar blir administrerende direktør for Norges største revisjons- og konsulenthus. 1. juli 2024 overtar han etter Christin Bøsterud, som har innehatt rollen siden 2018.

 

– Det er en stor glede å kunne fortelle at Arbab Dar fra 1. juli trer inn i rollen som ny administrerende direktør for EY Norge. Arbab har akkurat de kvalitetene som skal til for å videreføre vår åpne og inkluderende kultur, samtidig som han har den drivkraften og smidigheten som behøves for å utvikle EY Norge videre. Han er en ny leder for en ny generasjon, sier Jesper Almström, Regional Managing Partner, i EY Norden.

Arbab er partner i EY Norge og leder den nordiske satsningen for CFO-rådgivningstjenester, mot finansbransjen. Han har tidligere vært finansdirektør i Nordea Bank og Avida, og var i 2015 rangert som en av de ti beste unge ledertalentene i Norge. Arbab er engasjert i å skape et inkluderende samfunn og er styremedlem i UNICEF Norge. Han er 40 år, gift, og småbarnspappa fra Oslo. En ivrig Padel-spiller, som også setter stor pris på lange samtaler rundt et godt måltid.

Utnevnelsen kommer etter en omfattende og transparent evalueringsprosess blant EYs partnere. Prosessen har pågått siden april.

– Jeg er stolt over å få denne muligheten, og takknemlig for tilliten som er vist meg. Det er en ære å få lede de mange dyktige og engasjerte menneskene i EY. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å bygge selskapet videre som et mangfoldig kompetansehus, som samarbeider tett med kundene for å møte de stadig skiftende utfordringene i samfunnet, og for å skape bærekraftig verdi for alle våre interessenter, sier Arbab Dar, nyvalgt leder for EY i Norge.

Christin Bøsterud forblir partner i EY frem til 1. juli 2025 og fortsetter i rollen som nordisk bærekraftsdirektør (CSO), frem til slutten av sitt partnerskap.

– Christin har lagt ned en formidabel innsats. Under hennes ledelse har EY ytterligere befestet sin posisjon som markedsleder i Norge, med en omsetningsøkning på nesten 70 prosent. Jeg vil også fremheve hennes sterke engasjement for mangfold, rettferdighet og inkludering. Arbab tar over et selskap med en sterk bedriftskultur, som tiltrekker seg talentene som ønsker å bygge et bedre arbeidsliv, i et stadig mer komplekst og utfordrende marked, sier Almström.

EY er størst av de såkalte «Big Four» i Norge, med en omsetning på 4,6 milliarder kroner, og nesten 2400 ansatte, fordelt på 28 kontorer rundt i landet.

Arbab Dar og Christin Bøsterud

–  Det er gledelig å se resultatene vi har oppnådd de siste seks årene, men dette har ikke vært et «one man show». Resultatene er skapt via samarbeid i hele organisasjonen. I EY jobber vi tverrfaglig, til det beste for våre kunder. Jeg vil ønske Arbab Dar lykke til. Han er et utmerket valg av ny leder, sier Bøsterud.

 

 

Bærekraftsrapportering

Finanskomiteen har avgitt sin innstilling om bærekraftsrapportering, og vi er et skritt nærmere lovvedtak.

 

Forslaget gjennomfører EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering (direktiv 2022/2464/EU), «Corporate Sustainaiblity Reporting Directive» (CSRD).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til en økende etterspørsel etter investeringer som skal være bærekraftige og ansvarlige, der både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling.

Flertallet viser til formålet med EU-direktivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er å legge til rette for omstilling til en mer bærekraftig økonomi gjennom å gi markedet sammenlignbar informasjon, slik at det blir enklere å foreta finansielle beslutninger som vrir kapitalstrømmene i en mer bærekraftig retning. De nye reglene forventes derfor også å sette sivilsamfunnet bedre i stand til å holde foretak ansvarlige for deres påvirkning på samfunn og miljø.

Første behandling i Stortinget er satt opp 5. juni.

Kilde: Revisorforeningen

Hvor verdifullt er egentlig råd fra konsulentene?

Er verdien av gode råd fra konsulentene undervurdert? Les det ærlige svaret fra flere av landets største virksomheter.

Trengs konsulentene? Ifølge de aller fleste kjøperne av konsulenttjenester som Konsulentguiden og Norstat har spurt, viser det seg at bransjen leverer!

Kundene som har kjøpt tjenester som digitalisering, transformasjon av virksomheten, lederutvikling, økonomistyring, prosjektledelse, markedskommunikasjon, informasjonssikkerhet og bærekraft, er samlet svært fornøyde.

– Konsulentguiden og Norstats markedsundersøkelse viser en sterk tiltro til konsulenters ekspertise og evne til å møte kundenes unike utfordringer sier Hanne Lystad, bransjeleder for rådgivning i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

– Konsulenters faglige dyktighet og gjennomføringsevne blir spesielt fremhevet, noe som reflekterer et økende behov for spesialisert kunnskap og effektive løsninger i en kompleks forretningsverden. Det er også gledelig å se at bransjen bidrar til å fremme bærekraftig utvikling, og at bedriftene opplever verdi av at bransjen støtter med kapasitet og kompetanse som er nødvendig for virksomhetenes omstilling, sier Lystad.


Hanne Lystad, bransjeleder for rådgivning i arbeidsgiverorganisasjonen Virke

Disse selskapene har levert best
I 2024 har konsulenthusene vist seg å være fremragende på flere områder. På spørsmålet om verdiskapning, har Sopra Steria, Deloitte og Bouvet demonstrert toppresultater. Det samme gjelder kategorien for best inntrykk, hvor Sopra Steria, AFF og Deloitte har tatt ledelsen.
Deloitte, PWC og EY (Ernst & Young) skiller seg ut med høyest kjennskap, noe som gjenspeiler deres sterke markedsposisjon. Når det gjelder forventninger til et nytt engasjement leder Sopra Steria, etterfulgt av AFF og Bouvet.

Undersøkelsen viser en sterk tiltro til konsulenters ekspertise og evne til å møte kundenes unike utfordringer. Konsulenters faglige dyktighet og gjennomføringsevne blir spesielt fremhevet, noe som reflekterer et økende behov for spesialisert kunnskap og effektive løsninger i en kompleks forretningsverden. Samtidig viser responsen at konsulenters fleksibilitet og deres evne til å tilpasse leveranser og arbeidsmetoder til kundens spesifikke situasjon oppleves som svært verdifullt. Dette indikerer en forventning om mer skreddersydde tjenester som kan navigere og løse de faktiske utfordringene virksomheter står overfor.

– I forhold til tidligere undersøkelser ser vi en generell økning i positive vurderinger av konsulenttjenester sammenlignet med 2023, sier partner i Konsulentguiden, Lars Rommen.

– Størst forbedring ser vi innen faglig kompetanse hos konsulentene, som har styrket seg med 3.3 poeng., i forhold til en skala 1-100. Ellers viser undersøkelsen en generell oppgang i tilfredshet når det gjelder kjøp av tjenester fra bransjen bortsatt fra spørsmål som gjelder om den leverte tjenesten førte til kostnadsbesparelser.
Den offentlige sektor scorer høyere enn den private på flere områder, og er desidert de mest fornøyde kundene.

Her er bransjens score på ulike aspekter: Skala 1-100:

Kjøp av konsulenttjenester
Rapporten viser at interessen for digitalisering og ledelsesutvikling øker, mens tradisjonelle områder som finans og prosjektledelse går noe ned. Bærekraft melder seg på arenaen som et nytt fokusområde, som indikerer en voksende bevissthet rundt bærekraftige forretningspraksiser.

Bærekraft
Konsulenters bidrag til bærekraftsarbeid i bedrifter viser en positiv utvikling i 2024. Virksomhetene har en økende anerkjennelse av konsulentenes rolle i å fremme digitalisering for bærekraft, utfordre strategiske mål og støtte med nødvendig kapasitet og kompetanse. Selv om det er en generell tilfredshet for konsulentenes innsats, understreker dataen også at det er behov for ytterligere forbedringer i organiseringen av bærekraftarbeid, slik at implementeringen kan bli enda mer effektiv. Respondentene peker på konsulentenes evne til å innføre nye standarder og håndtere rapporteringskrav som et viktig bidrag til virksomhetens bærekraftstrategier.

Forventninger til 2024

Økningen i etterspørselen etter ekstern ekspertise viser en voksende anerkjennelse av verdien i spesialisert kunnskap for komplekse problemstillinger. Selv om kapasitetsutfordringer fortsetter å være en driver for konsulentbruk, er det også en klar interesse for å styrke intern kompetanse og hente inn erfaringer fra liknende utfordringer.

Årets undersøkelse er foretatt i samarbeid med Norstat. Undersøkelsen er gjennomført kvantitativt blant konsulentkjøpere i offentlig og privat sektor, og baserer seg på data samlet inn i perioden februar tom. mars 2024. Totalt antall respondenter for denne undersøkelsen er 844

Leter etter teknologibransjens beste nyskapingsprosjekter

Nå skal ytterligere 11 millioner kroner sprøytes inn i norske bedrifter som vil bruke designdrevet innovasjon til å tenke nytt og forstå brukerne sine bedre.  

DIP er en støtteordning som stimulerer til bruk av designmetodikk i idéfasen av innovasjonsprosjekter i næringslivet. Det er fasen der du har en problemstilling, men ikke enda har kommet fram til en løsning.

 

– Norge trenger mer nyskaping. Derfor har regjeringen forsterket satsingen på DIP. Når designmetodikk og brukerinnsikt kommer tidlig inn i innovasjonsprosjekter, får vi mer treffsikker nyskaping. Jeg oppfordrer næringslivet til å gripe sjansen til å søke om DIP-midler fra DOGA, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Hun får støtte av Silje Gabrielsen i HiRO, som fikk DIP-midler i 2022.

– Det har vært inspirerende å jobbe sammen med så flinke designere. De har kommet inn med annen kompetanse enn den vi hadde fra før, og det har løftet HiRO til et høyt nivå på kort tid.  I 2023 ble vi valgt til årets startup av by:larm, bare ett år etter at vi startet opp, og det er utrolig stas, sier hun.

 

Siden 2009 har DOGA delt ut nesten 115 millioner kroner gjennom DIP, som står for Designdrevet innovasjonsprogram. Nå har DOGA økt den årlige innovasjonspotten fra 10 til 11 millioner kroner.

 

– Pengene går til å få inn designkompetanse i den kritiske idéfasen. Slik sikrer vi at innovasjonsprosjekter tar utgangspunkt i reelle brukerbehov, i stedet for å basere utviklingen på gjetting og antagelser, sier Anne Elisabeth Bull i DOGA. Hun er leder for satsingsområdet designdrevet innovasjon i DOGA.

 

Fristen for å søke om DIP-midler fra årets pott går ut 22. mai.

 

HiRO Futures: Fra iskremboks til årets startup på by:larm 

Når barn skal lytte til musikk og lydbøker, skjer det som oftest på en mobiltelefon eller nettbrett. Dette begrenser barnas muligheter til å oppdage musikk på egne vilkår. Tilbake i 2022 mottok Hiro Futures 550 000 kroner i DIP-støtte for å skape en brukervennlig høyttaler for barn ned i ettårsalderen. Høsten 2024 leveres HiRO-høyttalerne til de første kundene.

 

– Med hjelp av DIP-midlene har vi tatt HiRO fra idestadiet, til et produkt som folk betaler for før vi har lansert det. I begynnelsen laget vi en prototype av en iskremboks, og testet den på våre egne barn. I løpet av prosjektet hadde vi designet et unikt produkt som åpner mange dører for oss, sier Silje Gabrielsen, daglig leder i HiRO.

 

Visjonen til HiRO er å gi barn mulighet til å høre på musikk og historier selv. De tre gründerne har lang fartstid innen forskning, teknologi og design, men innså tidlig at for å lykkes så måtte produktet løftes til et høyt nivå på kortest mulig tid. For å få til dette trengte de hjelp av flere designere, og illustratør Magnhild Winsnes og Frost Produkt ble med på DIP-søknaden.

 

– I løpet av DIP-prosjektet har vi designet, prototypet og testet HiRO på over 100 pilotbrukere. Dette ga oss tidlig i prosessen innsikt i hva som gir høy brukerverdi, og gjorde at vi veldig raskt kom fram til et utrolig bra resultat. Dermed kunne vi presentere HiRO på en trygg og selvsikker måte i møte med investorer og samarbeidspartnere, sier Gabrielsen.

 

HiRO har allerede startet forhåndssalg, og har allerede et utvalg på over 130 titler innen musikk og lydbøker som skal leveres for første gang i september.

 

Zimmer & Peacock: Har laget vinsensor 

I 2020 mottok Zimmer & Peacock 444 000 kroner i DIP-støtte for å utforske mulighetene som ligger i såkalte elektrokjemiske sensorer.

 

– DIP-midlene gjorde at vi kom i gang med et prosjekt som ellers ikke ville blitt noe av. Vi lærte masse og fikk en større forståelse av mulighetene som ligger i industridesign, sier Even Zimmer, administrerende direktør i Zimmer & Peacock.

 

Sammen med K8 industridesign gjennomførte Zimmer & Peacock en rekke dybdeintervjuer og gikk dypere inn i materien rundt bruk av elektrokjemiske sensorer innenfor næringsmiddelindustrien. Det har gitt helt konkrete resultater for den Horten-baserte sensoraktøren.

 

– Basert på dette arbeidet har vi stiftet et spinoff-selskap som skal utvikle produktet WineSense, og er nå i gang med å finne finansiering og partnere, sier Zimmer

– Regjeringen har forsterket satsingen på DIP, og jeg oppfordrer næringslivet til å gripe sjansen og søke om DIP-midler fra DOGA, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap). Foto: NFD