Ledige stillinger



Se alle ledige stillinger

- Utbredt korrupsjon ved ansettelser

28.02.08 - - Det er sannsynelig at det er utbredt korrupsjon i forbindelse med ansettelser, mener Jan Borgen i Transparency International.


Den mest alvorlige formen for korrupsjon i Norge er favoritisme og nepotisme, sier Jan Borgen i Transparency International.

 
Av Nina Kraft
 
- Sammenlignet med mange andre land er det neppe bestikkelser som er det største korrupsjonsproblemet i Norge. Det forekommer, og mer enn vi tror. Men den mest alvorlige formen for korrupsjon vil jeg si er favoritisme og nepotisme, sier Borgen. Han er generalsekretær for den norske avdelingen for den internasjonale organisasjonen mot korrupsjon, Transparency International.

 

Saken om ansettelse av et nytt barneombudreiste reiste prinsipielle spørsmål om inhabilitet, sier Borgen. Men de prinsipielle sidene av saken fikk liten oppmerksomhet.

 

- Dessverre, for inhabilitet forekommer ofte i forbindelse med offentlige ansettelser og kan øke faren for korrupsjon, sier han.


Nettverk
Nepotisme betyr at man tilgodeser sin egen familie, mens favoritisme betyr at man gir fordeler, i dette tilfellet fordelaktige jobber, til venner og bekjente – altså til det som på moderne norsk kalles ens ”nettverk”.

  
Borgen nøler ikke med å kalle både nepotisme og favoritisme for en form for nettverkskorrupsjon der godene som utveksles mellom medlemmene er posisjoner, privilegier eller innflytelse.

 

De aller fleste rekrutteringseksperter, NAV inkludert, regner med at mellom seksti og åtti prosent av alle ansettelser på landsbasis skjer ved at arbeidstaker og arbeidsgiver kjenner hverandre. En undersøkelse fra Proffice for kort tid siden viste at kun 2,7 prosent av ledere i staten ansetter folk de ikke kjenner.
 
- Det er helt usannsynlig at alle de 97 prosentene som ansettes på grunn av venneskap elelr kjennskap, faktisk er de beste kandidatene, kommenterer Borgen tørt.
 
Bedriftene svekkes
Han mener det er like åpenbart at bedriftene svekkes - og eierne taper – ved disse stadige feilansettelsene. Og de som jobber der fra før svekkes i sin motivasjon og kan ende opp med å gjøre en dårligere jobb.
 
- Vi vet fra flere undersøkelser at ansatte blir stadig mindre lojale overfor arbeidsplassen. Når lederne ansetter fra sitt eget nettverk i stedet for å finne den beste egnede kandidaten, svekkes lojaliteten ytterligere, sier Borgen.
 
- Det er vanskelig å føle lojalitet over for en leder som er kommet dit han er på grunn av vennskap og kjennskap. Det er nok også mange som er blitt forbigått på sin egen arbeidsplass fordi lederne heller vil ha sine egne folk i nøkkelstillinger, mener han. 

 

Men selv om de ansatte godt vet at lederne deler ut fordelaktige jobber til sin private sirkel, protesterer de sjeldent. Det eksisterer ingen kultur i arbeidslivet for å diskutere ansettelser, og selv når ledernes valg virker svært urimelig, vil få ansatte bryte dette mønsteret.
 
Varsling lønner seg ikke
- Vi ser jo hvor vanskelig det er å være varsler, kommenterer Borgen
 
- Dette vet de ansatte og holder klokelig kjeft dersom de selv blir forbigått eller ser at lederen ansetter en bekjent på bekostning av den beste kandidaten
 
Borgen tror for øvrig at det er lettere å kritisere en leder i en bedrift enn i en etat. I en privat bedrift er det klare kriterier for hva som skal til for at man lykkes. I en offentlig etat er kriteriene mer ulne – og det er nærmest umulig å bli kvitt en leder som aldri burde vært der.
 
- Feilansettelser er uheldig for en privat virksomhet, for den vil tape penger og går glipp av talenter, men i en offentlig virksomhet berøres vi alle. Derfor er det mest graverende med feilansettelser i offentlige etater, synes han.
 
Ramin-Osmundsen
Debatten om nettverksansettelser blusset opp igjen nylig med Ramin-Osmundsen-saken. Men den døde en stille død etter at den tidligere statsråden måtte trekke seg.
 
Det aller meste av debatten gikk dessuten på hvordan man ikke bør oppføre seg som statsråd - at man skal respektere Stortinget og ikke holde tilbake selv den minste informasjon fra statsministeren. Dertil fikk vi en medierunde om gode og dårlige vennskapsforhold, om hvem som ikke burde ha snakket til mediene, og om uerfarne statsråder bør få hjelp slik at de ikke dummer seg ut offentlig.
 
Borgen beklager at man ikke benyttet anledningen til en generell og prinsipiell drøfting av det han opplever som kjernespørsmålene.

 

-Hva er kravene til habilitet og åpenhet i forbindelse med en ansettelse? Hvordan kan ansettelser gjennom nettverk undergrave habilitet og åpenhet? Øker risikoen for korrupsjon? Disse spørsmålene hadde fortjent langt større oppmerksomhet, sier han.

 

-Å ansette gjennom nettverk er blitt så vanlig akseptert – og så stilltiende godtatt - at få finner noe grunn til å diskutere det. Men hva slags samfunn har vi fått? Hvilke talenter går arbeidslivet glipp av? Hvilke grupper arbeidssøkende blir diskriminert og får ikke utfoldet sine talenter, spør Borgen.
 
Mediene og politikerne tier
Han mener barneombudsaken føyer seg inn i hvordan mediene vanligvis behandler saker med et prinsipielt innhold.


- Mediene er ikke interessert i prinsipielle spørsmål, og kanskje en del av journalistene ikke skjønner dem. Mediene er interessert i personalisering, i drama, og i spillet i politikken. Mens politikere fra andre partier – i de tilfellene hvor politikere er involvert, slik som i barneombudsaken - ofte har sine egne svin på skogen, så de vil ikke ta opp hansken. Og de ansatte tør ikke.

 

 



Abonner på nyheter fra Konsulentguiden »



Seneste 5 nyheter fra Konsulentguiden

02.11.17  Konsulentprisen 2017
02.11.17  Konsulentbransjens ærespris til Kjell Rusti
01.11.17  10-årets beste
18.10.17  Capgemini feirer 50!
05.09.17  Best å markedsføre med epost?

Nyhetsarkivet til Konsulentguiden »
Powered by i-tools